Du har sikkert hørt om Stockholm-syndromet? Når gisselet blir lojal, knytter positive bånd til gisseltakeren, og føler seg avhengig. Våre digitale liv kan kanskje minne litt om dette.
Ta Spotify (som også er fra Stockholm): Folk vil boikotte, den ene trekker musikken, den andre trekker seg og kommer tilbake, alle misliker Daniel Ek. Likevel bruker «hele» Norge strømmetjenesten. Men hvis du har noe imot Spotify, kan du jo bare bytte? For publikum framstår strømmetjenestene for musikk relativt like, og i motsetning til film og TV-strømming har alle stort sett det samme tilbudet. Det er bare å velge og vrake: Youtube Music, Apple Music, Tidal, Deezer, Amazon, eller hva med Qobuz?
Det er ikke vanskeligere å bytte strømmeleverandør enn å bytte strømleverandør (noe de færreste av oss gidder), og de ligger i samme altfor lave prisområde – som en slags «norgespris» på musikk. Tenk gjerne også på personvern og lydkvalitet. Selv bruker jeg Tidal, og har gjort det helt siden lanseringen i 2009 da de var norske og het Wimp. Velg en strømmetjeneste du syns er OK!
«Det er ikke vanskeligere å bytte strømmeleverandør enn å bytte strømleverandør»
Et annet eksempel på Stockholm-syndromet, er Facebook. Er tech-bro Mark Zuckerberg bedre enn Daniel Ek, egentlig? Absolutt ikke, om du spør komiker Johan Golden – som nylig har saksøkt selskapet – eller fredsprisvinner Maria Ressa. Eller Aftenpostens kommentator Frank Rossavik, som nylig skrev at han bare må være på Facebook, selv om de «lever av ondskap»: «Likevel fortsetter folk å bruke det, også jeg. Det er så rart og likevel så logisk.» Og så smeller det, hardt: «Jeg hater Facebook. Jeg blir på Facebook. Jeg håper noen eller noe tar livet av Facebook for meg», fortviler Rossavik.
Nå skal jeg fortelle noe rart, som kanskje vil sjokkere noen: Jeg er ikke på Facebook. Og det går helt fint! Jeg har aldri hatt en Facebook-konto. Men jeg har likevel et rikt, godt og fullverdig liv. Privat, men også profesjonelt. Er det ikke utrolig?
Mitt forhold til Meta er ambivalent, siden jeg er hjertelig til stede på Instagram. Men jeg verken hater, boikotter eller prøver å ta livet av noe som helst. Jeg har helt enkelt valgt bort Facebook. For noen år siden så folk uforstående på meg når jeg sa dette. Nå for tida er reaksjonen bare anerkjennelse og beundring, som om jeg har prestert et eller annet fantastisk som de bare drømmer om.
For all del: Bruk Spotify og bruk Facebook, så mye du vil og trenger. Men om du er lei og føler deg fanget, så er dette en liten solskinnshistorie om at det faktisk er mulig å leve et godt og meningsfullt liv uten noe du egentlig hater.
