Akkurat nå

Usbekistan

Hotelleieren hadde sagt at usbekisk fotball var på vei fram. Og kanskje hadde han rett, for i år skal landslaget spille VM for første gang. Men usbekisk klubbfotball er obskurt både i dag og den gang. Det var dermed ingen folkevandring inn i parken der Pakhtakor Tasjkent spiller sine hjemmekamper denne påskedagen. Sentralstadion i Tasjkent er gravd ned i bakken, slik at man kommer inn på øverste tribunerad når man entrer arenaen fra bakkenivå. Det visste ikke vi, så vi prøvde oss på det som så ut som et tribunebygg først, men dette var visst en slags vip-tribune, for her ble vi bare viftet stumt videre.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Akkurat nå

Det syke barnet

Kan man gjenoppstå i bildet av et døende barn? Det slående vakre bildet fikk meg til å måpe. Det sto en benk midt i rommet, og jeg satte meg ned og begynte å gråte. Fargene, penselstrøkene, følelsene. Kjærlighet, omsorg, fortvilelse, sårbarhet, hjelpeløshet, sykdom, død, overgivelse, sorg, tapt barndom glødet og pulserte mot meg som en sang. Jeg maktet ikke å flytte meg, lamslått av tyngden av det makeløse verket. En død manns evige evne til å formidle et øyeblikk i menneskers historie stakk hull på en verkebyll, godt gjemt innerst inne, og jeg gråt lenge og stille.

Oman

Hva gjør man hvis man får hjemlengsel i Dubai? Det finnes flere løsninger, men en av dem er å ta en dagstur til det CNN kaller Arabias Norge. Nord for De forente arabiske emirater ligger nemlig den omanske eksklaven Musandam, og her er det fullt av fjell og fjorder. Vi hoppet på en minibuss i Dubai og kjørte nordover i regnværet (regn i ørkenen, ja!), før det heldigvis klarnet opp etter at vi krysset grensa mot Oman og stoppet i landsbyen Bukha. Det gamle fortet der var med sine tårn, ganger og murer et stilig fotoobjekt i morgensola. Og selv om det hadde fått sine runder med restaurering, føltes det definitivt mer autentisk arabisk enn skyskraperjungelen over grensa i sør. Men Bukha var ikke hovedmål for turen. Vi skulle nemlig ut på fjordcruise.

De forente arabiske emirater

Jeg blir aldri typen som stikker på langhelg til Dubai hver gang jeg vil ha en pause fra hverdagslivet her hjemme. Til det er det litt for mye jeg ikke liker ved denne største byen i De forente arabiske emirater: For eksempel at det er dyrt, at alle kjører bil overalt, strenge regler for hva som sømmer seg, og at det er mye som ikke føles autentisk. Men på et par dagers mellomlanding på vei til mer spennende reisemål går det jo an å omfavne galskapen. Dermed ble det en tur på Dubai Mall, der vi så på fiskene i det store innendørs akvariumet og besøkte kafeen som dyrket «Breaking Bad»-konseptet og med kjemisk presisjon serverte fancy iskaffe. Rett utenfor gikk vi en runde langs kunstige kanaler og fikk med oss både spektakulære fontener og usikten mot Burj Khalifa – verdens høyeste bygning med sine 828 meter. Her fant vi oss også litt libanesisk meze, som en slags nesten-lokal mat. Og hjelpe meg så mette vi ble. Litt lettere var maten på The Surf Cafe, der vi koste oss med sushi og poke bowls og god kaffe.