DebattSikkerhet

PST mis­tenkeliggjør nordmenn

Bjørgulv Braanen og Rasmus Langeland påpeker begge i Klassekampen 10.2 at det er mangler i norske sikkerhetsmyndigheters trusselvurdering, der de konstaterer at Kina fortsatt utgjør en trussel mot Norge. Dette til tross for at Xi Jinping i september 2025 uttrykte støtte til FNs institusjoner, mens USA for tida uttrykker intet annet enn forakt for FN, både i ord og handling. Dansk etterretning har på sin side pekt på USA som en trussel. Mens USA på et drøyt år med Trump ved roret har bombet Jemen, Iran og Nigeria, truet Grønland med makt og angrepet Venezuela og bortført deres president, er det altså Kina (og, riktig nok, Russland) som ikke respekterer internasjonal lov og rett. Dette viser at Henrik Thune har rett når han sier at trusselvurderingen framstår som et politisk instrument som skal bygge bro til et stadig mer Europa-fiendtlig USA.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Debatt

Litteratur

Redak­sjonelt underslag

I utgangspunktet var «Brødre på Brother» eit bestillingsverk frå forlaget Lord Jim i Kristiansand. Tidleg i vår, då eg sende frå meg manuskriptet, kom dette svaret spontant frå Berit Rickhard: «En stor takk! Vidunderlig vakker tekst». To dagar seinare (9. mai) la ho til: «Ja, jeg ble betatt av teksten din. Kraftfull og vakker. Vemodig og morsom.

Naturvern

Pengene rår – så la oss snakke business

16. september la regjeringa frem en ny rapport om natur og næringsinteresser. Naturen er som regel fritt lende for utbygging hvis næringsinteresser og økte inntekter er i sving. Et interessant, men ikke spesielt overraskende hovedfunn er derfor at tap av natur skader næringsinteresser og utgjør en forretningsrisiko. Det er på et vis innlysende: mennesker står ikke utenfor og ovenfor økosystemer og naturen; vi er en del av dem. Rapporten bør likevel bli den nødvendige nåla for å sprekke regjeringas lille boble – der pengene og business rår. Det er utallige grunner til å bry seg om og ta vare på naturen vår.

Barnevern

Lite tillits­vek­kende

Hvor mange opprørende enkeltsaker og knusende rapporter om barns vanskjebne i våre barnevernsinstitusjoner må fremlegges før det er berettiget å tale om et system i forvitring? For Bufetat-direktørene Ingrid Pelin Berg og Øystein Stokvold må tallet øyensynlig være nesten uendelig. I Klassekampen 22. september gjentar de sin uvederheftige påstand om at min systemkritikk, bredt dokumentert hviler på én enkeltrapport. Mer og mer tyder på at ledelsen i Bufetat, gjennom sin manglende erkjennelse, selv er en del av den alvorlige situasjonen i norsk barnevern. Heldigvis går nå også flere fremtredende politikerne, med tidligere barneminister Kjersti Toppe i spissen, til felts mot de uholdbare tilstandene i barnevernet.