Mimir Kristjansson skriv 4. februar om kor nødvendig det er med eit strukturelt oppgjer med den avdekka internasjonale finans-diplomat-seksualforbrytarsfæren som tilsynelatande breiar om seg i den vestlege verda. Heilt samd. Det har aldri vore meir avgjerande at Raudt bryt sjuprosentgrensa ved kommune- og fylkestingsvalet neste år.
Allerede abonnent? Logg inn
Når forskjellene øker og rettigheter svekkes, åpnes døra for autoritære krefter. Fascismen vokser på frykt og splittelse. Som understreket i Trondheimsresolusjonen, må vi bygge demokratisk beredskap nedenfra: Vi må styrke tariffavtaler, reell medbestemmelse og streikerett, vi må bekjempe rasisme og diskriminering som splitter oss og stanse løsarbeid og innleieøkonomi som undergraver trygghet og solidaritet. Dette er også et oppgjør med markedsideologien som tømmer fellesskapet: Vi trenger rettferdig fordeling, sterke offentlige tjenester og demokratisk styring over kritisk infrastruktur. Nøkkelen er å mobilisere, skolere og organisere særlig blant unge – slik at vi står samlet når ytre høyre vil svekke folkestyret. Dette viser fagbevegelsen i Trondheim i praksis, der vi aktivt driver frem vår aktivisme. Den 4. januar arrangerte vi en fredfull fanemarkering mot en ny gruppe som kaller seg Bevar Norge.
Vegard TillerflatenJeg har aldri forstått entusiasmen folk kan vise når den de har stemt på, vinner valget. Når en ny president blir valgt i Frankrike, strømmer folk ut i gatene, bråker, smeller kinaputter og vifter febrilsk med flagg eller hva de nå finner på, som om favorittklubben deres nettopp hadde vunnet en «historisk seier». De må da vite at vanlige borgere ikke har noen reell innflytelse på politiske beslutninger, ingen innflytelse på politikken i det hele tatt. En omfattende studie fra Princeton University bekrefter at selv når 80 prosent av befolkningen ønsker en politisk endring, skjer den bare «når de samme endringene også tilfeldigvis er foretrukket av økonomielitene». Talen holdt av Canadas statsminister i Davos kan bidra til å gjøre dette karnevalet vi kaller demokratiske valg lettere å forstå: «Vi visste at historien om den internasjonale regelbaserte orden var delvis falsk. At de sterkeste ville frita seg når det passet. Og at folkeretten gjaldt med varierende strenghet avhengig av identiteten til den anklagede eller offeret.
George ChabertKateryna G. Pedersen (Klassekampen 4. februar) slår an kjente toner i sin kritikk av et mulig kompromiss som kan avslutte Ukraina-krigen, og som jeg forsvarer (Klassekampen 2. februar). Pedersen er en av de mange som fra krigens begynnelse mente at det ikke har noen hensikt å forhandle med Russland, at russerne aldri holder avtaler, og at bare en såkalt endelig seier til Ukraina/Nato kunne få slutt på krigen. Dette var blandet med en solid dose tradisjonelt russerhat og en ukritisk holdning til de høyreekstreme og udemokratiske kreftene innad i Ukraina.
Arne Overrein