DebattKunstig intelligens

Det er framleis språkmodellar

Mass Soldal Lund (Prodekan og professor i cybersikkerheit, Universitetet i Innlandet)

Fire tilsette ved USN skriv i Klassekampen 12. januar om potensielle trugsmål frå «kunstig superintelligens». I kronikken sin viser dei til forsking frå KI-selskapet Anthropic, der ein såkalla KI-agent i eit eksperiment forsøkte seg på utpressing då den oppdaga at den stod i fare for å bli skrudd av. Forskinga til Anthropic er urovekkjande og bør få oss til å stoppe opp og tenkje oss om, men ikkje fordi ho viser vegen til «kunstig superintelligens». Fyrst og fremst bør vi vere uroa for eigenskapar som ligg innbygd i dei språkmodellane og KI-agentane vi alt har teke i bruk.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Bli abonnent

Debatt

Diplomati

Ikke gjør som mora di

Ikke stol på autoriteter som støtter krigføring. Ikke godta at unge mennesker må dø på slagmarken. Ikke lytt til politikere som rettferdiggjør våpenkappløp. Ikke tro at avskrekking er den eneste vei. Ikke hør på dem som snakker om en ytre fiende. Ikke steng ute livets tale som hvisker med lav stemme. Verden er mer.

Gro Fjeldtvedt
Boligpolitikk

God artikkel!

Celine Brøndmos kommentar «Eierlinjas paradoks» (Fokus, 7. juli) er det beste jeg har lest i denne avisa på lang tid. Det skrives spalte opp og ned om boligpolitikk og beskatning der det diskuteres hva som er mest rettferdig. Det tause premisset er at dette er et innfløkt spørsmål for økonomer og skattejurister. I nasjonalregnskapet bokføres bolig som en investering. Men først med konjunkturomslaget og investeringstørken etter århundreskiftet, da kapital helt logisk tok den veien, våknet også den alminnelige boligeieren gradvis opp som investorer. De ideologiske motsetningene (paradoksene) som melder seg ved et sånt skifte, beskrives forbilledlig i Brøndmos artikkel − hinsides hva vi venter oss av økonomer ofte i skikkelsen av en «sjeføkonom». Så viser det seg at Brøndmo også er filosof, det er utvilsomt derfra ekstradimensjonen stammer.

Erling Torkildsen
Religion

De nye gudshusene

Den tradisjonelle religionen i Norge føles i dag like utdatert som å sende en faks med en brevdue. Et stort flertall av befolkning har ikke noe reelt forhold til kirken eller religiøse dogmer. Men hva gjør vi når de tradisjonelle gudshusene tømmes? Vi fyller konsertarenaer, stadioner og puber. Menneskets behov for tilhørighet, ritualer og noe større enn seg selv forsvinner ikke bare fordi vi slutter å tro på Gud. Vi flytter bare alteret. På vei til Karpe-konserten en regnfull torsdag så jeg tusenvis av mennesker gå mot Ekebergsletta.

Shanzeh Humair