Roman

Glimt av eit tabu

Janne-Camilla Lyster skriv utan omsveip om å sørgje over barnet ein har fått.

Sårt: Janne-Camilla Lyster skriv om å få barn som aldri vil kunne klare seg sjølv. Foto: Julie PikeSårt: Janne-Camilla Lyster skriv om å få barn som aldri vil kunne klare seg sjølv. Foto: Julie Pike

Janne-Camilla Lyster

Et annet navn

Tiden Norsk Forlag 2026, 165 sider

Å få og oppdra barn kan gjere at du får eit nytt syn på kven du er som menneske og kva som har forma deg, og det er ikkje berre behagelege sanningar som dukkar opp. Eg trur det er ei slik sjølvgransking som går føre seg i samlinga av korte tekstar som utgjer den tredje romanen til Janne-Camilla Lyster. Kvinna som fortel har fått ein son med alvorleg, psykisk utviklingshemming, noko som får henne til å sjå hendingar og menneske i eige liv, og ikkje minst seg sjølv, på ein annan måte. Tittelen, «Et annet navn», viser til at ho og barnefaren ikkje synest namnet dei hadde tenkt ut passar til guten som blir fødd – han er ikkje ein kjenslevar «Ola», men ein høglydt og krevjande «Gustav». Det påverkar også identiteten til mora.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Bokmagasinet

Essay

«Den siste mohikaner» fyller 200 år. Romanen har vært langt mer innfly­tel­sesrik enn man kanskje skulle tro.

Essay

Krigs­dag­boka til den pale­stinske legen Ezzideen Shehab vil fortsatt leses om hundre år.

Kommentar

Virginia Roberts Giuffre etterlot seg en biografi vi ikke bør miste av syne.