Viss dette er Karin Krog sitt siste album, er det eit høgst verdig farvel.
Tomorrow’s Yesterday
Meantime Records
Eg skal vere heilt ærleg og innrømme at eg ikkje hadde forventa all verda då eg fekk høyre om denne utgjevinga: Ein songar på 89 år? Men stemma som møter øyra mine er sterk og vital, og musikaren Karin Krog skin på denne plata – som ho har ymta om at kanskje blir hennar siste.
Allerede abonnent? Logg inn
Sam Cooke lever videre gjennom James Hunter.
I Mandy, Indianas verden skal det gjøre vondt.
Som jentene i enden av korridoren av Overlook Hotel i «The Shining» (1979), kan man forestille seg tvillingene i Phoenix og Mercedes Arn-Horn i det kanadiske bandet Softcult. Litt creepy og overnaturlig er det, med andre ord. For selv når debutskiva «When A Flower Doesn’t Grow» hamrer hardt mot øregangene, venter det alltid noe mystisk, eterisk grunge, slørete shoegaze eller tvilende melodiprogresjoner rett rundt hjørnet. Rundt Rrrrriot grrrl-aktige «Hurt Me» eller mer banalt henrivende «Tired», flyter saktegående klimprespor, som i en mørk dam i de nordamerikanske skoger.