Tannlegen har alltid vore den store skrekken. Berre lukta på venterommet og lyden av bormaskina var nok til at vi var livande redd. Men dei er gode å ha, og det var nettopp tannlege han var – fjellmannen som denne dagen spanderte kaffe kokt i ein ståltråd.
Du må være abonnent for å lese denne artikkelen
Allerede abonnent? Logg inn
