Reportasje

Hjernen er alene

Mange nevrodivergente, med diagnoser som Tourettes, ADHD eller autisme, har liknende erfaringer med musikk: Den fungerer som medisin.

FRI I MUSIKKEN: Trommis Tomas Järmyr blei «avhengig» av trommene for å holde ticsene sine i sjakk som barn. – Har man ikke impulskontroll, går man og gjør masse rart hele tida, sier han. Foto: Tom Henning BratlieFRI I MUSIKKEN: Trommis Tomas Järmyr blei «avhengig» av trommene for å holde ticsene sine i sjakk som barn. – Har man ikke impulskontroll, går man og gjør masse rart hele tida, sier han. Foto: Tom Henning Bratlie

En myte har levd lenge om at de gærneste og mest kreative rockemusikerne selvfølgelig må ha hatt ADHD eller vært «på spekteret». Det er ingen bombe at Ozzy Osbourne hadde ADHD. Emopunk-stjerneskuddet Yungblud, impulsive Dave Grohl og poprap-provokatøren Doja Cat har også vært åpne om sine ADHD-diagnoser. Men visste du at Lily Allen ble diagnostisert med ADHD som 37-åring?Eller at Billie Eilish har Tourettes syndrom, mens popmusikeren Sia har autisme? Stadig flere artister snakker ut om sine såkalte nevrodivergente diagnoser, i takt med økt forskning på feltet og en større forståelse i samfunnet for denne typen personlighetstrekk.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Musikkmagasinet

Essay

Hva gjør noe fengende?

En god popmelodi trenger ikke nødvendigvis å overraske oss, skriver Ketil Kinden Endresen.

Album

Gjennom porten

Solid fra Bjørnstad og Haga, men melodiene fester seg ikke.

Kommentar

Wham i Kina

Jeg har fulgt manager, låtskriver, forfatter og filmskaper Simon Napier-Bell tett siden debutboka «You Don’t Have To Say You Love Me» fra 1983. På 60-tallet var han en kontroversiell manager for bl.a. The Yardbirds og Marc Bolan, mens på 80-tallet var han mannen som tok Wham til det kommunistiske Kina, som første vestlige popgruppe. Kina hadde vært lukket mot omverdenen noen tiår etter 1949-revolusjonen. Markedsreformen og den økonomiske åpningen kom i 1978 mens full integrering i verdensøkonomien først skjedde i 2001. I forbindelse med premieren på dokumentaren «Wham! 10 Days in China» 28. juli i år lempet Napier-Bell noen fornøyelige anekdoter på Substack-siden sin. Det var i mai 1983 på Bombay Brasserie, South Kensington i West London det skjedde. Napier-Bell og management-partneren Jazz Summers hadde sitt første middagsmøte med sin nye signering, Wham.