Den internasjonale solidariteten smuldrer fra den politiske dagsorden. Vi har fått en nasjonal konkurranse i å ha strengest mulig integreringspolitikk. I senere år har vi kuttet i kvoteflyktninger og bistand (utenom Ukraina). Det internasjonale er ut. Stortinget har innført skolepenger for internasjonale studenter, og kuttet en rekke mindre internasjonaliseringstiltak. Vi er på en nasjonal egotripp.
Du må være abonnent for å lese denne artikkelen
Allerede abonnent? Logg inn
