DebattEpstein-papirene

Rød-Larsens rolle som politisk mellommann

GLANSDAGENE: Terje Rød-Larsen mottar Yasser Arafat under et offisielt besøk til statsminister Thorbjørn Jagland i 1996. Foto: Rune Petter Ness, NTBGLANSDAGENE: Terje Rød-Larsen mottar Yasser Arafat under et offisielt besøk til statsminister Thorbjørn Jagland i 1996. Foto: Rune Petter Ness, NTB

Hvorfor dyrket Jeffrey Epstein kontakten med ekteparet Mona Juul og Terje Rød-Larsen? Hvorfor overførte han ferieopphold, lån, donasjoner og testamentariske disposisjoner?

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Debatt

Opera

Komponist Knausgård?

I Klassekampen 4. februar las eg om ein ny, finsk operaoppsetting av Karl Ove Knausgård sin roman «Morgenstjernen». Berre Knausgård er nemnt som opphavsperson for denne vellukka oppsettinga. Det er fantastisk, vår store forfattar nå også som komponist og librettist! Men så tok det meg cirka 20 sekund på nett for å finne ut at komponist er Sebastian Fagerlund og librettoen er av Gunilla Hemming. Det er fint om Klassekampen er meir presis og informativ når det gjeld opphavspersonar.

Melkøya

SVs svik mot samisk kultur

I dag feirer vi samenes nasjonaldag. Det er en mager trøst for Finnmarks samer og hele den samiske kulturen i Norge. I går vedtok Stortinget at det fortsatt skal gjøres store inngrep i reindriftsområder i Finnmark for å elektrifisere Melkøya. I går hadde SV en historisk mulighet til å sette en stopper for enorme naturinngrep i Finnmark, inngrep som vil gå hardt ut over en allerede presset reindrift. Den muligheten lot de gå fra seg. Debatten om Melkøya de siste ukene har handlet om lovlighet, regjeringens kraftløft, Europas energisikkerhet, om datasentre og klimapolitikk. Det som har blitt helt borte, er det samiske perspektivet. Fakta er at kraftlinjene som allerede er bygget for å få elektrifisert Melkøya, som den mellom Skaidi og Hammerfest, og de linjene som skal bygges videre, alle påvirker naturen og reindrifta i området.

Samenes nasjonaldag

Samiske barn må kunne bruke hjerte­språ­ket sitt

Stortingsmelding 17 slår fast at til tross for en økning av elever med opplæring på samisk, er det mange samiske barn som ikke får tilstrekkelig opplæring på sitt eget språk. Samiske barn og elever med behov for spesialpedagogisk støtte er i en ekstra utsatt situasjon. Statped opplever nå en økning i antall henvendelser på det samiske området. På samefolkets dag er det grunn til å minne om at samiske barn og unge skal kunne vokse opp med trygghet for at egen kultur, eget språk og identitet har en naturlig plass i samfunnet. Til tross for økt etterspørsel etter samisk opplæringstilbud har utviklingen av slike arenaer ikke økt tilsvarende, og mangelen på samiskspråklige ansatte er den største utfordringen. Mangelen på samiskspråklige spesialpedagoger og tilpasset kompetanse gjør at disse barna i større grad risikerer å få feil eller utilstrekkelig hjelp. Disse barna får da ofte en dobbel utfordring: De strever faglig, samtidig som mangel på språkmiljø og tilrettelegging for samisk språk gjør læringssituasjonen ekstra krevende. Meldingen peker på et strukturelt problem som forsterker sårbarheten: Den store mangelen på samiskspråklige lærere, kombinert med at mange ungdommer velger bort samisk i videregående. Det fører til færre studenter i samiske lærerutdanninger og reduserer hele utdanningssystemets evne til å gi et godt pedagogisk tilbud på elevenes morsmål.