Hva vil du ha?
– Ost og skinke.
– Bare én?
Det er få pustepauser for Jessica i boden der hun selger friterte arepas og empanadas. Vi befinner oss i et arbeiderklassestrøk rett bak den internasjonale flyplassen i Bogotá. Å få til et intervju med henne er ikke lett. Trebarnsmora jobber fra tidlig til seint her i Colombias hovedstad. Hun har bare fri én dag i uka. Til slutt blir vi enige om at vi må bli med henne på jobb. For Jessica har noe å fortelle.
I 2021 bar hun fram ei lita jente for en enslig mann i USA.
– Jeg tjente mer på å være surrogatmor enn å stå her hele dagen, sier Jessica og snur seg mot nok en sulten kunde.
Graviditeten, fødselen og atskillelsen i 2021 var alt annet enn lett, men nå er Jessica likevel i gang med å bli surrogatmor for andre gang.
Surrogati i vekst
Jessica er en av flere tusen surrogatmødre i Colombia, og hun er en del av en større, global trend. Ifølge Global Market Insights har markedet for surrogati økt med 460 prosent mellom 2020 og 2024, og Colombia er en del av denne veksten.
Nå oppleves markedspresset på surrogati i Colombia som enormt, sa Pedro Martínez til Klassekampen lørdag. Han er direktør for Celagem, en av de eldste og største fertilitetsklinikkene i Bogotá.
Det er primært to grunner til at surrogati har vokst seg stort i Colombia. Den ene er at landet tillater surrogati for skeive par og enslige foreldre, og det andre er prisen, som er noe lavere enn land som USA – verdens største surrogatiland.
Antallet norske par og enslige som søker seg til Colombia for å få barn ved surrogati, øker også. Lørdag skrev Klassekampen om 32 år gamle Luz som i høst fødte en gutt som skal vokse opp i Norge. Akkurat hvor mange norske barn som fødes ved surrogati i Colombia, kan ikke slås fast med sikkerhet, men Klassekampen erfarer at det kan være så mange som et sted mellom 40 og 50 barn hvert år.
Surrogati er per i dag ulovlig i Norge, men å få et barn i et annet land, med hjelp fra kvinner som kolombianske Jessica, er fullt mulig. Det vil FNs spesialrapportør for vold mot kvinner og jenter, Reem Alsalem, sette en stopper for.
Slaveri og utnytting
– Surrogatindustrien krenker systematisk rettighetene til kvinner og barn, inkludert jenter. Ved surrogati blir de utsatt for alvorlige menneskerettighetsbrudd som påvirker deres rett til helse, privatliv, familie og fysisk sikkerhet, sier Alsalem via videolink fra Jordan.
Hun legger til:
– Surrogati utsetter også kvinner og barn for økt risiko for slaveri, tortur, umenneskelig og nedverdigende behandling. Det fører også til handel med barn, noe som er en straffbar handling.
Alsalem vil avklare at hun snakker ut ifra et menneskerettslig rammeverk, ikke et etisk rammeverk.
– For å diskreditere noen av funnene mine kan kritikere si: «Å, hun tar etiske standpunkter i disse spørsmålene.» Nei. Mitt styrende prinsipp er alltid menneskerettighetsloven og menneskerettslige prinsipper. Noen sier dette for å «bagatellisere» alvoret i konsekvensene av surrogati og autoriteten jeg taler med.
I oktober la Alsalem fram rapporten «The Different Manifestations of Violence Against Women and Girls in the Context of Surrogacy». Det er den første og eneste rapporten som gir en helhetlig oversikt over konsekvensene av surrogati for kvinner. Konklusjonen er entydig:
– Surrogati må avskaffes, sier Alsalem.
En illusjon om altruisme
FN-rapporten sammenfatter en rekke innspill fra organisasjoner i flere land, samt forskning og intervjuer med både eggdonorer, surrogatmødre og barn født ved surrogati. Den viser til eksempler på grove menneskerettighetsbrudd, hvor kvinner og jenter i surrogati ble holdt i tvangslignende eller slaveaktige situasjoner i det som kan kalles «fødefabrikker».
– Det er mange grusomme eksempler i rapporten, men finnes det ingen muligheter for surrogati uten utnyttelse?
– Surrogati eksisterer som et system og trives fordi det er penger involvert, og fordi det tillater utnyttelse av sårbare kvinner og deres prekære økonomiske situasjon. Beviset er at hvis vi hypotetisk skulle tillate surrogati med veldig strenge vilkår som forsøker å forhindre alle misbruk, vil jeg garantere at ingen, verken bestillerforeldre eller klinikker, ville gå med på det. Hvorfor? Fordi de vil ha siste ord: De vil kunne ta den endelige beslutningen uten bindinger, fordi de kan betale for det, sier Alsalem og ramser opp vilkårene man kunne ha satt:
– Ingen betaling, surrogatmor beholder valget til etter fødsel om hun vil beholde barnet, hun må stå som mor på fødselsattesten, det må være en formell adopsjonsprosess hvor bestillerforeldre må gjennom bakgrunnssjekk og formell vurdering, myndighetene må kunne følge opp barnas situasjon og barna må vite at de er født gjennom surrogati og få informasjon om hvem som bar fram barnet, donerte egg og sperm, sier Alsalem.
I tillegg vil det være et krav at prosessen må overvåkes av- og ha støtte fra en statlig medisinsk institusjon.
– Å innføre slike vilkår vil gjøre surrogati til et unntak, framfor regelen, og vilkårene vil mest sannsynlig gjøre surrogati svært lite attraktivt, sier spesialrådgiveren.
Og det er akkurat det hun vil.
Ta problemet ved rota
Når Alsalem sier avskaffe og ikke forby, er det av en grunn.
– Det er en svært viktig forskjell på de to. Når vi for eksempel snakker om slaveri og arbeidet med å få slutt på slaveri, sier vi ikke «forby slaveri» – vi sier avskaffe slaveri.
Avskaffelse handler om å avslutte et system eller en praksis i sin helhet. Problemet må tas ved rota, og det krever først og fremst å stoppe etterspørselen, mener Alsalem.
– I Norge er surrogati forbudt, men det er ikke forbudt å få et barn med surrogati i utlandet. Norske myndigheter vet at dette øker. Hva tenker du Norge bør gjøre?
– Det tjener ikke sitt formål å forby surrogati i Norge, men samtidig tillate det i utlandet. Det gir ingen mening fordi vi da i praksis sier: Det er galt hvis det skjer med våre kvinner, men vi aksepterer at andre utenlandske kvinner blir utnyttet og mishandlet som surrogater. Det må være konsistens, sier hun.
– Jeg mener også at Norge, Colombia og andre land som fungerer som opprinnelses- og destinasjonsland for surrogati, bør samarbeide, kommunisere og dele informasjon for å lage sammenhengende politiske tiltak. Dette er minimum, fortsetter Alsalem.
Alsalem har tatt til orde for opprettelsen av et mellomstatlig organ for å diskutere spørsmålet, og det haster, mener hun.
– Dette må tas på alvor av regjeringer, fordi det er et grenseoverskridende problem som rammer tusenvis av kvinner og barn. Det må behandles på lik linje med internasjonale utfordringer som terrorisme, menneskehandel og slaveri, som krever globale løsninger, sier Alsalem og avslutter med:
– Det er sjokkerende at dette ikke får noen oppmerksomhet, at vi bare behandler det som vanlig «business as usual».
Besvimte
Jessica ble først oppmerksom på det som på folkemunne i Colombia omtales som «livmor til leie», via en annonse på sosiale medier. Hun oppfylte alle kravene: å bo i Bogotá, ha minst én vellykket graviditet bak seg og hun var innenfor aldersgrensa. Surrogatmødre som rekrutteres til fertilitetsklinikken Celagem, må være eldre enn 22 år og yngre enn 38 år. Det tok henne seks forsøk før hun ble gravid. Det er først ved bekreftet graviditet at surrogatmødre får første betaling.
«Jeg tjente mer på å være surrogatmor enn å stå her hele dagen.»
— Jessica, surrogatmor
– Det var en utrolig hard graviditet. Jeg hadde forferdelige smerter og spydde hele tida, forteller Jessica.
Slik hadde det ikke vært da hun gikk gravid med sine egne barn. Hun tror at den dårlige formen skyldes hormonpiller fertilitetsklinikken ba henne ta. Det samme har Klassekampen hørt fra andre surrogatmødre.
Først fem måneder ut i graviditeten følte Jessica seg bedre. Den biologiske faren var en enslig mann fra USA. Han kom til Colombia og var med henne den siste tida før fødselen.
– Han var veldig oppmerksom og hadde stor omsorg for meg og barnet, forteller Jessica.
Så kom fødselen. Jessica ankom fødeklinikken klokka fem om morgenen. Alt gikk veldig fort. Selv opplevde hun det som uendelig.
– Jeg fikk smertestillende, og alt kjentes helt fint ut i begynnelsen, men så framskyndet de fødselen ved å ta fostervannet. Smerten var uutholdelig. Han holdt meg i hånda og forsøkte å roe meg ned, men jeg kan ikke engelsk og skjønte ikke hva han sa. Så besvimte jeg.
– Kjøtt? Bare kjøtt?
Jessica snur seg brått mot en ny kunde som vil ha en empanadas.
Jenta er borte
– Hvor var jeg? sier Jessica når kunden har betalt.
Folk kommer i et kjør. Jessica legger flere arepas ned i kokende olje, setter brus i kjøleskapet og tar imot en lunsj som kommer med et bud. Den må hun spise stående i den lille boden – når hun får tid.
Hun forteller videre om opplevelsene fra fødestua. Da jenta ble født var ikke Jessica bevisst. Hun fikk vite at alt var ok først da hun våknet og kom til hektene. Barnet ble ivaretatt av den nybakte alenepappaen. Det er ikke meningen at surrogatmor skal ha nærkontakt med barnet etter fødsel. De får også hormoner for å stoppe melkeproduksjonen.
«Det er sjokkerende for meg at dette ikke får noen oppmerksomhet, at vi bare behandler det som vanlig ‘business as usual’.»
— Reem Alsalem, FNs spesialrådgiver for vold mot kvinner
To dager etter fødsel, da Jessica kom hjem, kjente hun på en tomhet.
– Jeg gråt og gråt hele natta gjennom. Jeg så på magen min, det var ikke noe der lenger. Jeg la skylda på mannen min. Han hadde hele veien sagt at det ikke var mitt barn, forteller Jessica.
Hun fikk se jenta en siste gang før pappaen reiste hjem til USA med henne sammen med barnets bestemor. Erfaringen var tøff, men livet til Jessica hadde flere utfordringer i vente.
To år seinere ble hun gravid på nytt – med sitt eget barn. Nummer tre i rekka. Ikke lenge etter separerte hun seg fra mannen sin. Nå er Jessica aleinemor for en jente på 13, en gutt på 10 og ei jente på knappe året.
– «Mamma, du er aldri hjemme», sier dattera mi til meg, forteller Jessica.
En av grunnene til at Jessica vil bli surrogatmor igjen, er for å være mer hjemme. Og pengene hun kan få, rundt 150.000 norske kroner, vil hun bruke til å fullføre det siste semesteret sykepleierutdanningen.
Mitt valg
– FNs spesialrapportør vil avskaffe surrogati blant annet fordi hun mener at risikoen for utnyttelse av kvinner er for stor. Hva tenker du om det?
– Jeg mener at vi ikke utnyttes, slik hun sier det. Vi er alle fri til å ta våre valg. Når vi sier ja til denne kontrakten, så er det betingelser som man må oppfylle, slik det er i alle andre jobber.
– Kunne du ha gjort det uten betaling?
– Når vi sier ja til å leie ut livmora vår, så gjør vi det av to enkle grunner. Den første, som er den mest gyldige og viktigste, er den økonomiske støtta vi får. Det er så klart ikke så mye sammenliknet med hva klinikken og byråene får, men den støtta er viktig for oss. Den andre grunnen er at jeg ønsker å hjelpe de som ikke kan få barn, og jeg tror at de i mange tilfeller er bedre foreldre enn de som får barn naturlig, sier Jessica.
Jessica har siden i høst forsøkt å bli surrogatmor på nytt. Det første forsøket var med en spansk alenepappa bosatt i England. Det gikk ikke, men hun skal snart prøve igjen.
«Det ble en pause fra klinikken i jul og over nyttår, men så snart jeg har en ny menstruasjonssyklus, skal jeg gjøre et nytt forsøk», skriver Jessica på melding.
