DebattHistorie

Irsk misjon i Norge i vikingtiden

Egil Mikkelsen (Professor emeritus)

I Klassekampen 12. januar har Gunnhild Røthe en artikkel med tittelen «Hvem var den hellige Brettiva?» Bakgrunnen var at det på primstaven finnes et merke 11. januar for Brettesmesse. Røthe forsøker å rulle opp hvem denne Brette var. Hun støtter en forklaring om at dette navnet Brettiva er identisk med den irske Brigid fra Kildare, en av Irlands tre skytshelgener. Brigid var kjent i middelalderen i de nordiske landene. Røthe omtaler klosterkirken i Munkeby utenfor Levanger, alternativt den eldste kirken i Levanger som viet til Brettiva/Brigid.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Bli abonnent

Debatt

Misjonærbarna

Staten unnlot å føre tilsyn. Barna betalte prisen

I flere tiår ble barn sendt til internater i utlandet gjennom ordninger norske misjonsorganisasjoner drev, med økonomisk støtte fra staten. Mange av disse barna ble utsatt for alvorlig omsorgssvikt, mobbing og overgrep. I dag lever hundrevis av tidligere misjonærbarn med senskader fra en oppvekst preget av frykt og manglende beskyttelse, nylig beskrevet i rapporten «Hvordan går det med misjonærbarna i dag?» Det er en historisk urett. At staten fortsatt ikke tar ansvar for sin rolle, gjør det også til et pågående svik. Anslag viser at mellom 8000 og 10.000 misjonærbarn kan ha vært berørt av internatsystemet som norske misjonsorganisasjoner – og norsk stat – la til rette for. Staten finansierte skolegang, bidro til driften av internatene og lot ordningen bestå over flere tiår. Når staten betaler for et system som griper direkte inn i barns liv, har staten også plikt til å føre tilsyn.

Anne Marit Naustvik
Integrering

Hvem er det som skal ta ansvaret når inte­gre­ringen flyttes inn i sameiet?

Når kommunen bosetter flyktninger, følger det et ansvar. Ikke bare for å skaffe et tak over hodet, men for å sikre at mennesker faktisk kan fungere i samfunnet de plasseres i. I dag skyves dette ansvaret altfor ofte videre – til barna, naboene og frivillige styremedlemmer i sameier. Når en alenemor med tre aktive barn plasseres i et sameie med strenge vedtekter og klare regler for ro og orden, uten tilstrekkelig språklig og sosial oppfølging, er konflikten nærmest innebygd i systemet. Ikke fordi moren ikke vil ta hensyn, men fordi hun ikke får forutsetningene til å lykkes. Sameier er regulert av vedtekter. De forutsetter forståelse, kommunikasjon og evne til å følge felles regler. Et sentralt spørsmål er hvor innvandrere egentlig lærer disse reglene, de uuttalte normene som styrer hverdagslivet.

Dorota Gluch
Sykefravær

Ingen uløselig motsetning

I Klassekampen 21. januar forsøker Ola Innset å underbygge sine tidligere utsagn (16. januar) om at tilstramming i sykelønnsordningen sannsynligvis vil føre til lavere sysselsetting og høyere ledighet. Innset blander her sammen to argumentasjonskjeder som er velkjente i sykefraværsdebatten: 1) at det høye norske sykefraværet bunner i at sysselsettingen i Norge er høy – og høyere enn i andre land med lavere sykefravær; 2) at økningen i sykefravær siden 1980 skyldtes veksten i sysselsetting som i hovedsak kom blant kvinner (langt høyere sykefravær enn menn) og i yrker som helse- og omsorg, hvor sykefraværet er særlig høyt (Roger Bjørnstad, 2006). Utviklingen var ikke særnorsk, men kom litt seinere i kontinentale land. Det første argumentet bygger på sviktende empirisk grunnlag. Det er som nevnt (19.

Jon Erik Dølvik