Midtøsten

Drømmen om Sør-Jemen

På tampen av fjoråret tok separatister kontroll over Sør-Jemen. Forsøket ble knust med hjelp fra Saudi-Arabia, men ønsket om uavhengighet stikker dypt.

Magnus Fitz24. jan.

PÅ VEI MOT EN EGEN STAT? Separatistgrupper forsøkte rundt årsskiftet å gjenopprette Sør-Jemen som uavhengig stat. Bildet er fra Aden og viser tilhengere av separatistene med et sørjemenittisk flagg 25. desember i fjor. Foto: AP/NTBPÅ VEI MOT EN EGEN STAT? Separatistgrupper forsøkte rundt årsskiftet å gjenopprette Sør-Jemen som uavhengig stat. Bildet er fra Aden og viser tilhengere av separatistene med et sørjemenittisk flagg 25. desember i fjor. Foto: AP/NTB

I et flyktig øyeblikk i overgangen fra 2025 til 2026 gjenoppsto Sør-Jemen, staten som eksisterte på sørspissen av Den arabiske halvøy fra avkoloniseringen i 1967 til sammenslåingen med Nord-Jemen i 1990. Separatistgruppen Southern Transitional Council (STC), som siden starten av borgerkrigen har kontrollert den historisk viktige havnebyen Aden og dens omland, sendte 2. desember sine styrker inn i Jemens enorme østlige guvernorater, Al-Mahra og Hadramawt. På få dager tok de kontroll over de viktige Al-Masila-oljefeltene og kastet ut styrker tilknyttet Jemens internasjonalt anerkjente regjering.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Bli abonnent

Allerede abonnent? Logg inn

Drømmen om Sør-Jemen

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Med andre ord

I møte med den nye stormaktsrivaliseringen risikerer vi å ta med det verste fra den kalde krigen, og glemme det beste, skriver Sylo Taraku.

I en situasjon der USA er uberegnelig og Europa alene, blir opprettelsen av sterkere diplomatiske kanaler enda viktigere, skriver Julie Wilhelmsen.

Verdensånden er i dikterisk lune om dagen. Men hva slags imperialisme er det egentlig som ligger og dupper der ute i havgapet? spør Nils Rune Langeland.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

I møte med den nye stormakts­ri­va­li­se­ringen risikerer vi å ta med det verste fra den kalde krigen, og glemme det beste, skriver Sylo Taraku.

I en situasjon der USA er ubereg­nelig og Europa alene, blir oppret­telsen av sterkere diplo­ma­tiske kanaler enda viktigere, skriver Julie Wilhelmsen.

Verdens­ånden er i dikterisk lune om dagen. Men hva slags impe­ria­lisme er det egentlig som ligger og dupper der ute i havgapet? spør Nils Rune Langeland.

I møte med den nye stormaktsrivaliseringen risikerer vi å ta med det verste fra den kalde krigen, og glemme det beste, skriver Sylo Taraku.

I en situasjon der USA er uberegnelig og Europa alene, blir opprettelsen av sterkere diplomatiske kanaler enda viktigere, skriver Julie Wilhelmsen.

Verdensånden er i dikterisk lune om dagen. Men hva slags imperialisme er det egentlig som ligger og dupper der ute i havgapet? spør Nils Rune Langeland.