Har du ikke en fyr der hjemme som kan passe litt på deg?», spurte yogien bekymret. Hun holdt mitt ansikt i hendene sine, strøk mitt fuktige kinn. «Jeg vet det er en forferdelig ting å spørre om», la hun til, «men du skjønner hva jeg mener». Ja, jeg skjønte – og svaret var nei.
Du må være abonnent for å lese denne artikkelen
Allerede abonnent? Logg inn
