Nora Uvsbakk har delt denne artikkelen med deg.

Nora Uvsbakk har delt denne artikkelen

Bli abonnent
DebattAbort

Vi venter, helseminister Vestre!

Det er på tide at helsemyndighetene faktisk gir kvinner den selvbestemmelsen og helsehjelpen den nye abortloven åpner opp for. Kvinnefronten krever at tilbudet om tidlig abort utenfor sykehus må innføres raskt og systematisk over hele landet. Abort er en normal helsetjeneste og må utføres som det. Det betyr at det er pasienten og hennes behandler som skal bli enige om hvilken metode som er best egnet av det som er tilgjengelig og forsvarlig.

Abortomsorgen er preget av unødvendig kontroll, tvang og sykehuslogistikk, foran pasientenes behov. Fortsatt må kvinner som skal ha tidlig abort møte på sykehus og svelge tabletten som starter abortprosessen i påsyn av helsepersonell, selv om hun fullfører aborten hjemme. Da er det sykehusets timeplan som bestemmer når hun kan abortere. Hun kan trygt få med seg alle medikamentene hjem, også den første tabletten. Slik kan hun gjennomføre aborten når det passer henne, for eksempel slippe fravær fra jobb eller skole, har barnepass til andre barn eller kan ha den omsorgspersonen hos seg som hun ønsker.

Hvorfor fortsetter denne strenge kontrollen med unge kvinner?

Lyst å lese mer fra Klassekampen?

Bli abonnent

Du kan enkelt registrere deg med

Debatt

Barnevernet

De kriminelle skal ut av barne­ver­net

Barn i barnevernet er noen av de mest utsatte barna i Norge. Det er fellesskapets oppgave å ta godt vare på dem. Useriøse og kriminelle aktører har selvsagt ingenting å gjøre som ansatte eller eiere i barnevernet. Rapporten fra A-krimsenteret i Tønsberg er alvorlig. Den viser at tre selskaper med godkjenning til å drive barnevernsinstitusjon har hatt personer med koblinger til kriminelle miljøer i sentrale roller. To av dem har hatt ungdommer boende hos seg. I tillegg er det avdekket kriminelle aktører hos ytterligere 13 selskaper som leverer tjenester innenfor barnevern, helse og omsorg til stat og kommune.

Skole

Pisa og lærebøkene

Norske elevers kunnskaper går ikke bare nedover. De går mer nedover enn land det er naturlig å sammenligne seg med, skal vi tro Pisa-tallene som ble presentert den 8. september. Mye kan sies om Pisa-testene, hvordan de måler kunnskap og ferdigheter, og hvilke elever de favoriser. Men uavhengig av testenes innretning står et helt ufravikelig premiss. Kunnskap og faglig mestring må utvikles fra bunnen av og med en tydelig progresjon. Dessverre er det få snarveier til kunnskap.

Ukraina

Feil om narrativ

Feil i Birgit Brock-Utne sitt narrativ i Klassekampen 9. september. Ho skriv «Det var et vilkår både fra USA, UK og Russland at Ukraina ga opp sine atomvåpen for å bli en eget stat, som også kunne bli medlem i FN.» Dette stemmer ikkje for Ukraina har vore medlem i Dei sameinte nasjonane sidan 24. oktober 1945, til liks med både Russland og Belarus.