Nora Uvsbakk har delt denne artikkelen med deg.

Nora Uvsbakk har delt denne artikkelen

Bli abonnent
DebattAbort

Vi venter, helseminister Vestre!

Det er på tide at helsemyndighetene faktisk gir kvinner den selvbestemmelsen og helsehjelpen den nye abortloven åpner opp for. Kvinnefronten krever at tilbudet om tidlig abort utenfor sykehus må innføres raskt og systematisk over hele landet. Abort er en normal helsetjeneste og må utføres som det. Det betyr at det er pasienten og hennes behandler som skal bli enige om hvilken metode som er best egnet av det som er tilgjengelig og forsvarlig.

Abortomsorgen er preget av unødvendig kontroll, tvang og sykehuslogistikk, foran pasientenes behov. Fortsatt må kvinner som skal ha tidlig abort møte på sykehus og svelge tabletten som starter abortprosessen i påsyn av helsepersonell, selv om hun fullfører aborten hjemme. Da er det sykehusets timeplan som bestemmer når hun kan abortere. Hun kan trygt få med seg alle medikamentene hjem, også den første tabletten. Slik kan hun gjennomføre aborten når det passer henne, for eksempel slippe fravær fra jobb eller skole, har barnepass til andre barn eller kan ha den omsorgspersonen hos seg som hun ønsker.

Hvorfor fortsetter denne strenge kontrollen med unge kvinner?

Lyst å lese mer fra Klassekampen?

Bli abonnent

Du kan enkelt registrere deg med

Debatt

Naza

Takk for vinklinga!

Torsdag 22. oktober skriver Marianne Dahl at hun er skuffet over Klassekampens vinkling når det gjelder dokumentaren «Naza», som de israelske filmskaperne Yuval Abraham og Rachel Szor fikk juryens spesialpris for i Cannes i år. Filmskaperne har fått mye åtgaum og ros fra mange hold. Det Marianne Dahl reagerer på, er en artikkel 20. oktober. I artikkelen slipper avisa til synspunktene til Martin Krasnik, redaktør i danske Weekendavisen og Hynek Pallas, filmkritiker og kulturskribent i svenske Expressen.

Skole

Skole­so­sio­lo­genes skjebnetro

Klara Furuberg har rett i nesten alt i sin kronikk i Klassekampen 19. oktober. Det er en krise i norsk skole, og hun har rett i at de norske fagmiljøene bortforklare tallene i stedet for å foreslå noe. Det pedagogiske forskningsmiljøet ved Universitetet i Oslo slår til og med fast i sin Pisa-rapport at «den norske skolen er ikke dårlig», altså vi trenger ikke tiltak, på tross av alarmerende resultater. I andre landrapporter er manglende kvalitet på opplæringen problematisert og synliggjort, som i Tyskland. Det er likevel noe som bør oppklares. Hun kaller det hun angriper for pedagogikk. Det er feil. I pedagogikken kan man ikke bruke bortforklaringer.

Rødt

Grieg og krig

Det er forskjell på ein fredsforkjempar og ein pasifist. Lars Borgersrud (21. oktober) har derfor rett i at Nordahl Grieg ikkje var pasifist. Her er eit argument til – den 28. februar 1943 skreiv nemleg Grieg til diplomaten Rasmus Skylstad i den norske London-regjeringa: «Det er nødvendig for mitt arbeid at jeg får være med britiske bombefly på et nattangrep over Tyskland, gjerne Berlin. Alt som kan fortelles om angrep på våre fiender, er en hjelp for dem hjemme i denne tunge tiden.