Naturligvis

I det lange løp

Verdens fastlandsbreer er i rask tilbakegang, og flere land ser sine siste isbreer forsvinne. Er det så farlig?

PONDUS: En gang var breen en trussel som kunne legge gård og grunn under seg, skriver Dag O. Hessen. Her Thomas Fearnleys «Grindelwaldgletscheren» fra 1838. Kilde: Wikimedia CommonsPONDUS: En gang var breen en trussel som kunne legge gård og grunn under seg, skriver Dag O. Hessen. Her Thomas Fearnleys «Grindelwaldgletscheren» fra 1838. Kilde: Wikimedia Commons

Det er som kjent slik at det hodet er fullt av renner munnen (eller pennen) over med. Siden jeg er midt inne i en kommende bok om isbreer spør jeg nå, midt i kulde og snø, om det egentlig er så farlig om breene smelter. Svaret er uløselig knyttet til tid. Mange har et forhold til bre, og fjell-landskapet blir ikke det samme uten. Dessuten gjelder loven om avtakende grensenytte her også: Jo mindre det blir av noe, desto mer blir det verdsatt.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Naturligvis

Selv med ny DNA-teknologi går vi fremdeles i tolknings­fella.

Ekstremvær og klima­end­ringer håndteres fortsatt som enkelt­hen­delser – ikke som en struk­tu­rell risiko.

De ekstreme tempe­ra­tu­rene er en påminnelse om hva vi har i vente.