DebattLikestilling

Norske verdier og menn med dårlig hukommelse

Jeg er så møkka lei av alle som jobber for å splitte folk – dele oss inn i de som hører til her, og de som ikke gjør det. Det er som oftest menn som drar opp diskusjonen om hvordan landet, sivilisasjonen og verdiene våre er i fare fordi folk fra andre land har slått seg til her. De kommer i flere forskjellige varianter – alt fra de med slips, utdannelse og intellektuelle begrunnelser for fordommene, til de med dårlig språk og reinspikka hat. Jeg betakker meg for å tilhøre dette «vi» som de mener å snakke på vegne av.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Debatt

Datasentre

Hva vil vi med datasentre?

«Hva vil vi med verdensrommet?» spør Bjørn Vassnes 23. juli i Klassekampen. Først en kommentar til datasentre på jorda. Selv om Norge har masse vann er det ikke bare å pumpe oppvarmet vann tilbake i naturen. Det vil ødelegge økosystemer. Kanskje kan datasentre plasseres nær byer og gi fjernvarme, og strøm kan de få fra solcellepaneler på jorda og. De virker ganske bra i skyet vær også. Når det gjelder datasentre i verdensrommet er det mange flere større problemer.

Skole

Når lærar­tettheit blir eit lokalt budsjett­spørsmål

Eit fleirtal i kommunekommisjonen foreslår å avvikle lærarnorma eller flytte ho frå skule- til kommunenivå i NOU 2026: 1 En berekraftig kommunesektor. Dette gir kommunane større fridom til å disponere ressursane sine. Det gjer også rammene for undervisninga langt meir usikre. Tidlegare detaljregulerte staten lærartettheit, gjennom maksimum klassestorleik, gruppestorleik i enkelte fag og delingstimar. I dag står lærarnorma igjen som det einaste nasjonale grepet som set ei nedre grense for kor mange lærarar den enkelte skule skal ha. Norma seier ikkje korleis lærarressursane skal nyttast. Det avgjer kommunar og rektorar. Lærarane kan til dømes nyttast til tolærarordning, delingstimar eller mindre klassar. Bakgrunnen for innføringa av lærarnorma i 2019 var ei uro for at bortfallet av tydeleg regulering kunne bli brukt som sparetiltak i kommunane.

Terror

Å dra Berliner-­kortet

Politiske diskusjoner om hvordan vi forhindrer ekstremisme og terror bør være en naturlig del av samfunnsdebatten. Det blir umulig når diskusjonen blir møtt med at man trekker et såkalt «kort», utelukkende fordi man bruker erfaringene fra de terrorangrepene enten vårt eget eller våre naboland har blitt rammet av. Sist ut er leder av Rødt Time og Klepp. I sitt nokså nedrige innlegg i Klassekampen virker det som om Olav Magne Voll forsøker å ta i bruk flest mulig hersketeknikker på kortest tid. Det lykkes han godt med. Ikke bare blir alderen min brukt mot meg, men Rødt-politikeren sår også tvil om hvorvidt jeg er et opplyst menneske. Klassekampens lesere kan jo selv ta stilling til hvorvidt de opplever denne formen for debatt som opplysende. Mer alvorlig er derimot beskyldningen om å bruke offer for terror i et politisk spill. Bakgrunnen er min påstand om at deler av venstresiden lider av berøringsangst i møte med tematikk som er naturlig å diskutere i kjølvannet av et islamistisk terrorangrep. Tematikk som Voll elegant hopper over i sitt innlegg. Å diskutere om vi har berøringsangst, er ikke å misbruke mennesker som har blitt utsatt for terror. Det er å ta dem på alvor. Berøringsangsten deler av venstresiden lider av, handler for øvrig ikke om hvorvidt man er i stand til å ta avstand fra terror eller ikke, slik Voll later til å tro i sitt innlegg.