DebattNobels fredspris

Fredsprisens alkymi

VIL HA INTERVENSJON: Fredsprisvinner Shirin Ebadi. Foto: Tom Henning BratlieVIL HA INTERVENSJON: Fredsprisvinner Shirin Ebadi. Foto: Tom Henning Bratlie

Shirin Ebadi, den første iranske kvinnen som mottok Nobels fredspris i 2003, ber i sitt åpne brev «Dear Mr. President» Donald Trump om militær intervensjon mot Iran. Hun hevder at for hvert minutt et angrep utsettes, begås det flere forbrytelser.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Debatt

Ulikhet

Levende og døde

Det gjelder ikke meg. Jeg kommer aldri til å bli omtalt på Navn-sidene i Klassekampen. Men jeg leser dem med interesse og en smule undring, for her møter vi folk ved veis ende og jubilanter i skjønn forening. Det er selvfølgelig mye fint å si om likhet, men noen forskjeller er fundamentale og ingen mer enn forskjellen mellom liv og død. Det går det ikke an å gjøre noe med, beklager. Så la de døde få sin side og de levende sin.

Kommuneøkonomi

Vil Høyre knekke ryggraden på kommunene?

Høyres nye løsninger på en hardt pressa kommuneøkonomi og travle arbeidsdager for de ansatte er kutt og nedskjæringer. Det er helt feil vei å gå. Høyre foreslår nye kommunesammenslåinger, kutt i antall offentlig ansatte og kutt i sykelønn, med begrunnelse om at tjenestene skal bli bedre. Og det er heller ikke lenge siden Frp ønsket en egen minister for kutt i offentlig ansatte. Dette føyer seg inn i rekken av høyresidas nedsnakking av offentlig sektor. Sannheten er at sekretærer, saksbehandlere, HR-medarbeidere og arkivansatte er helt avgjørende for at en kommune skal gå rundt. Jeg skulle ønske høyresida forstod at administrative stillinger er ryggraden som gjør det mulig å operere smidig og effektivt, og ikke en belastning. Usynlige jobber, som er så viktige. Administrasjonen som Høyre vil kutte i er saksbehandlere som gjør politikken gjennomførbar, og behandler klager fra innbyggerne.

Bokbransjen

Hvem får skrive?

For noen år siden sa en forfatter til meg at norske lesere lever i middelklassen, og at vi derfor må skrive for dem. Men om det bare er middelklassen som leser, er det kanskje fordi alle skriver fra den? I 2022 slo Ytringsfrihetskommisjonen fast at «sakprosaen har en særlig oppgave i å bidra til en opplyst og undersøkende offentlig samtale» (NOU 2022:9). Likevel blir det bare mindre av sakprosabøker for det norske allmennmarkedet, meldte Klassekampen 9. januar. For min sistebok fikk jeg 20.000 kroner utbetalt som honorar, helt i henhold til normalkontrakten, for et år med skrivearbeid. Den ble ikke tatt opp av innkjøpsordningen. Dersom boka di blir innkjøpt, er du sikret et minstesalg på 773 eksemplarer og distribusjon til norske biblioteker, men nåløyet for ordningen er trangere for sakprosa enn den er for skjønnlitteratur.