Martin Ingebrigtsen
Ein filleting som døden
Samlaget 2025, 307 sider
En poet skriver om sin nyfødte datter: «kva er eit barn?/Ronja har inga skam kvart augeblikk er rått ho tar imot det heilt ærleg». Mens han grubler på om han vil duge i rollen som far, prøver han selv å ta inn hvert øyeblikk ærlig. Som voksen er ikke det så lett. Skammen som livsvilkår har vært gjennomgående hos Martin Ingebrigtsen, fra de groteske fantasiene i debutsamlingen «Riv av seg ansiktet» (2018) til innblikkene i poetens eget tvilrådige verksted i «Bukk & Sigd» (2023). Han er en sjelden maksimalist i norsk poesi, der han blikker i flere retninger og lar diktene rulle i vei, bøkene blir tunge og tykke.
Du må være abonnent for å lese denne artikkelen
Allerede abonnent? Logg inn
