Jeg har jobbet mye på kafé i mitt liv – fra den skitne sjappa på Tusenfryd der jeg brukte dager på å få frityrlukta ut av håret, til den instavennlige kafeen på Kiellands plass visitert av både en og annen kjendis. Felles for stedene er at de har hatt stamgjester. De kommer regelmessig, bestiller (nesten) alltid det samme og er enten elsket eller hatet av de ansatte. Sistnevnte tar seg til rette og forventer særbehandling, blir snurt om noen har tatt deres faste plass eller om vi glemmer at de skal ha halvannen espressoshot og soyamelk og honning og sjokoladebiter i latten sin. Andre er overdrevent ydmyke, kanskje fordi de føler seg iakttatt, eller fordi de ser på oss som mer enn ansatte bak et kassaapparat. De slipper andre forbi seg i køen, venter til vi faktisk har tid til å servere dem og klager aldri, selv om de har all grunn til det.
Du må være abonnent for å lese denne artikkelen
Allerede abonnent? Logg inn