For noen år tilbake var jeg med på et arrangement i Aschehoug forlag. Det var litteraturkveld for norsklærere, og før det hele startet, møttes foredragsholderne i et av møterommene bak resepsjonen. Der så jeg plutselig et stort oljemaleri på veggen jeg aldri hadde sett før, og utbrøt: «Det er jo Bjørn Gunnar Olsen, jo!» Responsen kom umiddelbart – fra en redaktør for norsk skjønnlitteratur: «Hvem er det?»
Du må være abonnent for å lese denne artikkelen
Allerede abonnent? Logg inn
