Mette Nilsen har delt denne artikkelen med deg.

Mette Nilsen har delt denne artikkelen

Bli abonnent
DebattDigital suverenitet

USA kan skru av Danmark – hva gjør Norge?

De siste årene har Norge tatt mange «rasjonelle» valg som nå truer vår suverenitet. Vi velger amerikanske skytjenester fordi det er enkelt og «trygt». Vårt digitale demokrati, fra helsejournaler til forsvarshemmeligheter, behandles hos selskaper som svarer til amerikansk lovgivning og er tett tilknyttet USAs politisk ledelse. Vårt naboland Danmark er fundamentalt uenige med USA om fremtiden til Grønland, og er presset. En analyse gjennomført i Danmark viser at USA kan skru av landet på en time.

Norge har nylig inngått nye rammeavtaler på vegne av offentlig sektor med kun amerikanske leverandører. Selv om valget fremstår som teknisk rasjonelt, har det dype politiske konsekvenser for hele samfunnet.

Avhengigheten koster oss ikke bare penger, men også kontroll. Cloud Act gir amerikanske myndigheter rett til å kreve data lagret av amerikanske selskaper, uansett hvor i verden de befinner seg. Det inkluderer norske data, lagret i datasentre på norsk jord.

I den nylige lanserte sikkerhetsstrategien til USA, fjerner de seg fra allianser og samarbeidsarenaer vi har utviklet sammen siden andre verdenskrig. Varslede prisøkninger fra Microsoft treffer allerede pressede offentlige budsjetter. Kutt tilsvarende tre sykepleiere i Nordhordland symboliserer hva denne avhengigheten betyr for samfunnet allerede i dag.

Mens EU-landene har samlet seg om digital suverenitet og open source for offentlig sektor, styrker Norge avhengigheten til amerikanske teknologileverandører. Selskaper som ifølge forbundskansler Friedrich Merz brukes mot oss i politisk maktpolitikk og som nå kan bli en brikke i spillet om Grønland.

«Avhengig­heten koster oss ikke bare penger, men også kontroll»

Estland har bygget en 100 prosent digitalisert stat på åpen kildekode, under konstante cyberangrep fra Russland. Den tyske delstaten Schleswig-Holstein har byttet ut Microsoft og sparer 15 millioner euro i lisenser, hvert år, ifølge Digitaliseringsminister Dirk Schrödter.

Det danske Vejdirektoratet fikk nylig overlevert den første Microsoft-frie datamaskinen og det franske forsvaret inngår et strategisk samarbeid med Mistral, et europeisk alternativ til de amerikanske språkmodellene OpenAI, Gemini og Grok. Fra privat sektor er gigantselskapet Airbus i markedet for å løfte sine kritiske applikasjoner over til suverene europeiske servere.

I Danmark går den landsdekkende kampanjen #DanmarkSkifter, hvor privatpersoner tar i bruk digitale løsninger fra Europa. Dette er et tydelig signal til den politisk ledelsen om at befolkningen har høyere forventning til digital suverenitet enn gjeldende politikk.

For å komme videre må vi bli enige om at ryggraden i vårt velferdssamfunn er digital, at teknologi ikke er nøytral og at verden endres. Vi har eksempler på at det er mulig å kutte kostnader, øke sikkerheten og ta tilbake kontroll. Vi har også sett eksempler på teknologi som verktøy for utøvelse av maktpolitikk. Nå må offentlige etater forpliktes til å velge alternativer til amerikanske plattformer. Avhengigheten er risikabel, skaper økonomisk avhengighet, og tap av demokratisk kontroll.

Det fremstår som det eneste rasjonelle valget i den tiden vi lever i.

Lyst å lese mer fra Klassekampen?

Bli abonnent

Du kan enkelt registrere deg med

Debatt

Ukraina-krigen

En nødvendig replikk

Bjørgulv Braanen skriver fredag 4. september, i samband med at jeg runder 80 år, en artikkel som tar opp min betydning for sjøsettingen av Klassekampen-prosjektet. Jeg takker for de vennlige ord. Samtidig legger han på slutten til at min ellers lojale støtte til dagens avisprosjekt «røynet på etter Russlands invasjon av Ukraina, der han var sterkt uenig i avisas syn». Uenighet fins, men den handler ikke allment om avisas syn på den russiske invasjonen i 2022. At den russiske invasjonen er folkerettsstridig aggresjon er som Bjørgulv vet et standpunkt jeg deler. Derimot deler jeg ikke Klassekampen-redaktørenes klokkertro (fra og med 2023) på at en omfattende norsk og vestlig våpeneksport til Ukraina er veien til fred, og nødvendig for å få til en forhandlingsløsning.

Gloria steinem (1934–2026)

Ingen er fri før alle er fri – en takk til Gloria Steinem

I skuffen har jeg en hvit t-skjorte det har blitt vanskelig tyde trykket på. Den er brukt så mye at det store, firkantede bildet som dekker brystkassen er blitt utydelig og blast. Teksten er fortsatt synlig, men t-skjorten er blitt pensjonert og flyttet fra hverdagsbruk-skuffen, til pysj og hjemmebruk-skuffen. Nå hentes den frem igjen, i et forsøk på å hedre en av de virkelige store. Teksten på bildet er Feminist Fight Club. Bildet viser Gloria Steinem, Bella Abzug, Shirley Chisholm og Betty Friedan på en pressekonferanse i 1971. Fra jeg var ung, spirende og rasende feminist har Gloria Steinem vært et av mine store idoler.

Riksdagsvalg i sverige

Tidö 2.0 og salget av Sverige

Om du skal gjemme en bok, sett den blant andre bøker. Vil du gjemme en farlig idé, nevn den i forbifarta mens du prater om noe annet. Den svenske valgkampen har lett etter et tema. Noe valgkampen kan handle om. Men alle valg handler om hvilket Sverige vi vil ha. I den forstand er valget et verdivalg. I år er ordet Sverige synlig på valgplakaten.