Mette Nilsen har delt denne artikkelen med deg.

Mette Nilsen har delt denne artikkelen

Bli abonnent
DebattDigital suverenitet

USA kan skru av Danmark – hva gjør Norge?

De siste årene har Norge tatt mange «rasjonelle» valg som nå truer vår suverenitet. Vi velger amerikanske skytjenester fordi det er enkelt og «trygt». Vårt digitale demokrati, fra helsejournaler til forsvarshemmeligheter, behandles hos selskaper som svarer til amerikansk lovgivning og er tett tilknyttet USAs politisk ledelse. Vårt naboland Danmark er fundamentalt uenige med USA om fremtiden til Grønland, og er presset. En analyse gjennomført i Danmark viser at USA kan skru av landet på en time.

Norge har nylig inngått nye rammeavtaler på vegne av offentlig sektor med kun amerikanske leverandører. Selv om valget fremstår som teknisk rasjonelt, har det dype politiske konsekvenser for hele samfunnet.

Avhengigheten koster oss ikke bare penger, men også kontroll. Cloud Act gir amerikanske myndigheter rett til å kreve data lagret av amerikanske selskaper, uansett hvor i verden de befinner seg. Det inkluderer norske data, lagret i datasentre på norsk jord.

I den nylige lanserte sikkerhetsstrategien til USA, fjerner de seg fra allianser og samarbeidsarenaer vi har utviklet sammen siden andre verdenskrig. Varslede prisøkninger fra Microsoft treffer allerede pressede offentlige budsjetter. Kutt tilsvarende tre sykepleiere i Nordhordland symboliserer hva denne avhengigheten betyr for samfunnet allerede i dag.

Mens EU-landene har samlet seg om digital suverenitet og open source for offentlig sektor, styrker Norge avhengigheten til amerikanske teknologileverandører. Selskaper som ifølge forbundskansler Friedrich Merz brukes mot oss i politisk maktpolitikk og som nå kan bli en brikke i spillet om Grønland.

«Avhengig­heten koster oss ikke bare penger, men også kontroll»

Estland har bygget en 100 prosent digitalisert stat på åpen kildekode, under konstante cyberangrep fra Russland. Den tyske delstaten Schleswig-Holstein har byttet ut Microsoft og sparer 15 millioner euro i lisenser, hvert år, ifølge Digitaliseringsminister Dirk Schrödter.

Det danske Vejdirektoratet fikk nylig overlevert den første Microsoft-frie datamaskinen og det franske forsvaret inngår et strategisk samarbeid med Mistral, et europeisk alternativ til de amerikanske språkmodellene OpenAI, Gemini og Grok. Fra privat sektor er gigantselskapet Airbus i markedet for å løfte sine kritiske applikasjoner over til suverene europeiske servere.

I Danmark går den landsdekkende kampanjen #DanmarkSkifter, hvor privatpersoner tar i bruk digitale løsninger fra Europa. Dette er et tydelig signal til den politisk ledelsen om at befolkningen har høyere forventning til digital suverenitet enn gjeldende politikk.

For å komme videre må vi bli enige om at ryggraden i vårt velferdssamfunn er digital, at teknologi ikke er nøytral og at verden endres. Vi har eksempler på at det er mulig å kutte kostnader, øke sikkerheten og ta tilbake kontroll. Vi har også sett eksempler på teknologi som verktøy for utøvelse av maktpolitikk. Nå må offentlige etater forpliktes til å velge alternativer til amerikanske plattformer. Avhengigheten er risikabel, skaper økonomisk avhengighet, og tap av demokratisk kontroll.

Det fremstår som det eneste rasjonelle valget i den tiden vi lever i.

Lyst å lese mer fra Klassekampen?

Bli abonnent

Du kan enkelt registrere deg med

Debatt

Tidsskrifter

Dødsen­gelen Wold

Fredag 12. juni flakser Bendik Wold som en dødsengel over Vinduet, Vagant og Samtiden. Han skriver under overskriften «total kortslutning» om at Vagant overtar Vinduet: «Gratulerer, Gyldendal. Dere drepte nettopp to tidsskrifter». Han argumenterer ikke. Han raljerer. Hans postulat er det beste i to tidsskrifttradisjoner ikke kan forenes og føres videre.

Språk

«Hender i omsorgen»

Hva betyr ordene vi bruker, i skrift og tale, for hva eller hvordan vi tenker? Hva er ordene uttrykk for? Det tenker jeg stadig mer på. Jeg har for eksempel lenge undret meg over at behovet for flere ansatte i helse- og omsorgstjenestene svært ofte refereres til som et behov for flere «hender». Det er ikke noe galt i å bruke metaforer, men hva i all verden er bra med ordet «hender» i denne sammenhengen? Hva slags syn på mennesker er dette uttrykk for? Ikke uventet snakket både Frp-politiker Kristian Eilertsen og programleder Anne Katrine Førli om «å skaffe nok hender» i debatten om ny helsepersonellplan i Dagsnytt 18, fredag 12. juni. Jeg sender en takk til Lill Sverresdatter Larsen, dyktig leder i Sykepleierforbundet, som responderte med at det ikke er «hender» vi trenger, men «kompetanse og kvalifisert personell». Om det hjelper på den omfattende bruken av ordet vet jeg ikke, men det er lov å håpe at vi forstår at folks hender overhodet ikke er nok.

Kjønn

Test­os­teron og kultur

Leif Osvold hevder i en replikk den 12. juni at unge menns aggresjoner og volds­tendenser i hovedsak skyldes testosteron. Påstanden kommer som en respons på Arne Johan Vetlesens diskusjon om endrede selvbilder og voldstendenser hos unge menn («Homo Politicus», 8. juni). Osvold mener at jenter og kvinner verken forstår eller liker at kjønnsforskjeller har biologiske årsaker, «for da mister de trumfkortet med ‘kultur’». Men hos mennesker er sammenhengen mellom testosteron og aggresjon nettopp påvirket av kultur. Hormonets biologiske effekt handler nemlig om å påvirke motivasjonen for å oppnå høyere status – og ikke om aggresjon. Som Robert Sapolsky viser i sin leseverdige bok «Behave», fører økt testosteron til mer samarbeid og sosial sjenerøsitet dersom det er dette som gir status.