Mette Nilsen har delt denne artikkelen med deg.

Mette Nilsen har delt denne artikkelen

Bli abonnent
DebattDigital suverenitet

USA kan skru av Danmark – hva gjør Norge?

De siste årene har Norge tatt mange «rasjonelle» valg som nå truer vår suverenitet. Vi velger amerikanske skytjenester fordi det er enkelt og «trygt». Vårt digitale demokrati, fra helsejournaler til forsvarshemmeligheter, behandles hos selskaper som svarer til amerikansk lovgivning og er tett tilknyttet USAs politisk ledelse. Vårt naboland Danmark er fundamentalt uenige med USA om fremtiden til Grønland, og er presset. En analyse gjennomført i Danmark viser at USA kan skru av landet på en time.

Norge har nylig inngått nye rammeavtaler på vegne av offentlig sektor med kun amerikanske leverandører. Selv om valget fremstår som teknisk rasjonelt, har det dype politiske konsekvenser for hele samfunnet.

Avhengigheten koster oss ikke bare penger, men også kontroll. Cloud Act gir amerikanske myndigheter rett til å kreve data lagret av amerikanske selskaper, uansett hvor i verden de befinner seg. Det inkluderer norske data, lagret i datasentre på norsk jord.

I den nylige lanserte sikkerhetsstrategien til USA, fjerner de seg fra allianser og samarbeidsarenaer vi har utviklet sammen siden andre verdenskrig. Varslede prisøkninger fra Microsoft treffer allerede pressede offentlige budsjetter. Kutt tilsvarende tre sykepleiere i Nordhordland symboliserer hva denne avhengigheten betyr for samfunnet allerede i dag.

Mens EU-landene har samlet seg om digital suverenitet og open source for offentlig sektor, styrker Norge avhengigheten til amerikanske teknologileverandører. Selskaper som ifølge forbundskansler Friedrich Merz brukes mot oss i politisk maktpolitikk og som nå kan bli en brikke i spillet om Grønland.

«Avhengig­heten koster oss ikke bare penger, men også kontroll»

Estland har bygget en 100 prosent digitalisert stat på åpen kildekode, under konstante cyberangrep fra Russland. Den tyske delstaten Schleswig-Holstein har byttet ut Microsoft og sparer 15 millioner euro i lisenser, hvert år, ifølge Digitaliseringsminister Dirk Schrödter.

Det danske Vejdirektoratet fikk nylig overlevert den første Microsoft-frie datamaskinen og det franske forsvaret inngår et strategisk samarbeid med Mistral, et europeisk alternativ til de amerikanske språkmodellene OpenAI, Gemini og Grok. Fra privat sektor er gigantselskapet Airbus i markedet for å løfte sine kritiske applikasjoner over til suverene europeiske servere.

I Danmark går den landsdekkende kampanjen #DanmarkSkifter, hvor privatpersoner tar i bruk digitale løsninger fra Europa. Dette er et tydelig signal til den politisk ledelsen om at befolkningen har høyere forventning til digital suverenitet enn gjeldende politikk.

For å komme videre må vi bli enige om at ryggraden i vårt velferdssamfunn er digital, at teknologi ikke er nøytral og at verden endres. Vi har eksempler på at det er mulig å kutte kostnader, øke sikkerheten og ta tilbake kontroll. Vi har også sett eksempler på teknologi som verktøy for utøvelse av maktpolitikk. Nå må offentlige etater forpliktes til å velge alternativer til amerikanske plattformer. Avhengigheten er risikabel, skaper økonomisk avhengighet, og tap av demokratisk kontroll.

Det fremstår som det eneste rasjonelle valget i den tiden vi lever i.

Lyst å lese mer fra Klassekampen?

Bli abonnent

Du kan enkelt registrere deg med

Debatt

Sikkerhetspolitikk

Norsk sikkerhet kan ikke bygges på blind stormakts­lo­ja­litet

Norsk sikkerhetspolitikk må bygge på selvstendige vurderinger av norske interesser, respekt for folkeretten og lav spenning i nord. Den kan ikke være avhengig av politiske vinder i USA. Å hevde egne interesser er ikke det samme som å vende allierte ryggen, men det krever større norsk selvhevdelse enn vi har sett. Som SV har sagt i over 50 år: Norske nasjonale interesser sammenfaller ikke alltid med USAs globale og strategiske interesser. 2020-årene preges av stormaktsrivalisering. Krigen i Ukraina har sendt forholdet mellom Vesten og Russland til et historisk lavpunkt, samtidig som rivaliseringen mellom USA og Kina skjerpes. For et land med strategisk beliggenhet i nord og begrensede militære ressurser gjør dette sikkerhetspolitikken mer krevende. Forskjellene mellom norske og amerikanske interesser er fundamentale, særlig under Donald Trump.

Sv

Skuffende rapport!

Evalueringsrapporten om SVs valgkamp burde helt klart ha besvart det sentrale spørsmålet: hvem vedtok å stille det ufravikelige Oljefondkravet? Hvem vedtok å droppe det? Det var allerede klart at verken landsstyret eller sentralstyret hadde vedtatt å stille kravet. Så hvem bestemte kravet skulle stilles? Evalueringsutvalget skriver: «Basert på de undersøkelsene Evalueringsutvalget har gjort, kommer det frem at avgjørelsen om å gå inn for et slikt ultimatum var tilstrekkelig forankret i partiets sentrale ledelse.» (s. 26) Hvordan kan en så viktig sak som et ultimatum være tilstrekkelig forankret når verken landsstyret eller sentralstyret var involvert? Hvem er «partiets sentrale ledelse» når det ikke er landsstyret eller sentralstyret? Problemet er jo ikke at det ikke var forankret i den lille kretsen som bestemte dette, men at det ikke var forankret i landsstyret eller sentralstyret. Rapporten er enda vagere når det gjelder beslutningen om å droppe kravet. Den er ikke omtalt i det hele tatt! Utvalget skriver: «Evalueringsutvalget vurderer det dit hen at til tross for at ultimatumet traff godt hos enkelte målgrupper, ga oss medieoppmerksomhet og sikret noen viktige stemmer til SV denne valgkampen, så viste ettervirkningene av ultimatumet at denne typen strategiske grep verken ga oss de gjennomslagene, det etterlatte inntrykket eller de alliansepartnerne vi som parti ønsket.» Men «ettervirkningene» var jo et direkte resultat av at ultimatumet ble droppet av en liten krets! Denne vagheten er ikke tilfeldig, for den gjør at evalueringsutvalget ikke trenger å drøfte at de – hvem de nå var i SVs indre kjerne- som tok disse avgjørelsene, burde ha skjønt at dette var et klart brudd på vedtektenes ånd og bokstav. Så viktige avgjørelser må tas av landsstyret, som kan kalles inn på meget kort varsel. Når landsstyret møtes til helga, så må det kreve at hendelsesforløpet blir klarlagt. Landsstyret må klart slå fast at så viktig avgjørelser som å stille og droppe et ultimatum må tas av landsstyret, at uravstemning bør brukes når det er praktisk mulig.

Etikk

Ukens fremmedord

Nestekjærlighet: Et avansert og litt mystisk konsept der et menneske frivillig tar hensyn til et annet menneske uten å få noe igjen for det. Fenomenet er sjeldent og kan forveksles med svakhet. Det kan også arte seg som hjelp, deling eller omtanke. På nasjonalt nivå opptrer det langt sjeldnere. Ofte er det kamuflert som «humanitær innsats», og forsvinner gjerne så snart det blir dyrt, upraktisk eller politisk risikabelt.