Signert

Adjø, ­solidaritet

La oss være ærlige: Innstramming i innvandrings­politikken hjelper ikke verdens fattigste.

Illustrasjon: Knut Løvås, knutlvas@gmail.com Illustrasjon: Knut Løvås, knutlvas@gmail.com

Ikke en eneste kvoteflyktning? Er ikke det i strengeste laget?» Jeg husker fortsatt reaksjonen min. Det var sommeren 2024, og Unge Høyre hadde bestemt seg for at de ville kutte ut absolutt alle kvoteflyktninger. Kvoteflyktningene er ikke hvilke som helst flyktninger. De er den «riktige» typen flyktninger: De har flyktningstatus som er godkjent av FN, de kommer til landet uten hjelp fra såkalte menneskesmuglere, og den norske staten kan velge ut hvem av dem man vil ha (for eksempel barnefamilier fremfor enslige menn). Likevel sa altså Unge Høyre dette: Det riktige tallet er null.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Signert

Så langt har 2026 fått meg til å lure: Hvor paranoid har man grunn til å være som kvinne?

«Arbei­dar­hjerte» viser fram ein ambivalens til velferds­staten.

I 2026 har 1984 kommet tilbake, og nå ikke som en dyster skrekk­vi­sjon fra et annet sted i en annen tid.