I gode, gamle dager fikk såkalla stenderspelemenn enerett til å spille rundt omkring på bygdene. En stenderspelemann var en dyktig felespiller som ved kongelig privilegium fikk enerett til å spille i gjestebud og festlige lag i et avgrensa distrikt. Slik blei stenderspelemennene datidas yrkes(deltids)musikere, og andre spelemenn hadde formelt ikke tillatelse til å spille offentlig.
Du må være abonnent for å lese denne artikkelen
Allerede abonnent? Logg inn


