Leder

Nyår

Soldater i skyttergravene ved Somme i 1916. Soldater i skyttergravene ved Somme i 1916.

Det gamla året talar hårt med bröstet
tungt av ve:
‘Det är mörkt för mina ögon och för blod
kan jag ej se.
Och du som kommer efter i en dimmig
ström av kval,
får väl räkna mina dödens brott och
mina synders tal.’

‘Farväl och tack, du mörkrets vakt,
som ond vid rodret stod,
det var ej gott hålla skutan flott i en
storm av eld och blod.’
‘Jag lotsat kring med brutna bord i salta
tårars hav,
och en bränning förut sjunger högt om
en hela världens grav.’

‘Farväl, du år som grånat går till sängs
med hår av snö!’
‘Blodmättad går jag tungt till sömn i
kväll vid glömskans ö,
och hälsar dig med frid och hopp,
du nya, unga år,
fast du som jag har stänk av blod kring
ljusa gossehår.

All jordens dröm, allt kärlek gjort jag
skövlat och förbränt,
grymt har jag millioner liv till dödens
portar sänt.
Allt vett stod fåfängt mig emot och ­
kärleken stod tyst,
när skräckomhöljda land och hav min
mörka ande kysst.

Häran, kom upp, du nya år, fast svagt du
varslar dag!
Om ont du blir, om fyllt av nöd, bliv
bättre dock än jag!
Väl skall trots allt en morgon gry på natt
av storm och mord,
ifall du fått en smula blott av kärlek
med ombord.’

Dan Anderssons (1888–1920) dikt fra 1917 skildrer en samtale mellom det gamle og det nye året, der det gamle snakker om tap, savn og lidelse, mens det nye byr på håp og fornyelse. Diktet uttrykker et stemningsskifte – en ny tidsånd – som følge av av de enorme ødeleggelsene og menneskelige lidelsene under første verdenskrig.

Leder

Appsyken

Pisa-resultatene viser at norske elever presterer stadig svakere i lesing og matematikk. Den politiske skyldfordelingen er alt i gang, men spør du oss, kan den godt fordeles ganske jevnt. Antakelig hadde elevenes prestasjoner vært bedre i dag dersom politikere av alle avskygninger hadde holdt seg unna skolen etter 1990-tallet. I stedet har skolen blitt hastig digitalisert, samtidig som konkret kunnskap er byttet ut med vage kompetansemål. Digitaliseringen slår ut på flere måter. Det ene er at elevene har mistet lærebøker og blitt pådyttet skjermer.

Frykten fikk styre

I dag er det 25 år siden selvmordsbombere fra det jihadistiske terrornettverket al-Qa’ida kapret fire amerikanske passasjerfly og styrte dem inn i World Trade Center i New York og Pentagon i Washington. Nesten 3000 mennesker ble drept i angrepene, som ble direktesendt til alle verdens skjermer. Angrepet var storslått i all sin forferdelighet, og det er knapt mulig å overdrive betydningen det har hatt på historiens gang. Den dagen tvillingtårnene falt, markerte slutten på en periode med relativ optimisme etter Berlinmurens fall. USAs respons sparket i gang en storstilt kampanje mot internasjonal terrorisme kalt «krigen mot terror». I den krigen var alt lov: utenomrettslige fengslinger, tortur, masseovervåking og militære angrep på hele land.

Tilbake til hverdagen

Kong Harald er stedt til hvile på Akershus festning etter en vakker seremoni i Oslo Domkirke. Åpningssalmen var Edvard Hoems «No stig vår song», som opprinnelig ble skrevet til kongens 70-årsdag i 2007 og som siden har gått inn som en av våre mest brukte nyere salmer. Programmet var i kong Haralds ånd: I tråd med hans omfavnelse av Norges rike mangfold var det lystenning fra representanter fra flere trossamfunn. Statsminister og stortingspresident holdt taler, og kronprinsesse Victoria av Sverige leste Frans av Assisis bønn. Det var et rørende øyeblikk da Åge Aleksandersen og Tuva Syvertsen framførte «Jørgen Hattemaker» av Alf Prøysen, en av de aller fineste sangene vi har. Vi håper de frammøtte utenlandske regentene fra fjern og nær, demokratier og diktaturer, får oversatt teksten om hattemakeren som funderer over hvor forskjellig han og kongen lever, men også de basale vilkårene menneskeslekta deler. Begravelsen markerer slutten på sørgetida og borgfreden, som landets politikere påla seg selv etter dødsfallet.