Akkurat nå

Sør-Korea

Jeg har aldri mistet et fly. Eller, det er ikke sant. Jeg mistet et fly i London en gang, men det var fordi toget sto fast i to timer, så det var ikke min feil, og vi ikke gadd å dra til flyplassen engang. Så jeg har i alle fall aldri løpt gjennom flyplasser og ikke rukket flyet, men det trodde jeg at jeg skulle gjøre denne dagen i Seoul. T-baneturen med et par bytter til flyplassen tok lengre tid enn planlagt, så da vi kom fram, hadde jeg nesten gitt opp. Men vi fikk sjekket inn, og folka i skranken trakk oss til og med ut til tilfeldig bagasjekontroll uten å være stressa på våre vegne. Og det hadde de heller ingen grunn til, for innenriksflyene stengte visst ikke boarding før fem minutter før avgang.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Akkurat nå

Kjenn din besø­kel­sestid

I kategorien «yrkesutøvere man ikke vil bli for godt kjent med», har mekleren min nylig fått plass. Leiligheten min blir liggende i et marked i stillstand, og jeg har nå ukentlig kontakt med en person som forteller meg om markedets utvikling, og som gjenforteller meg at «dessverre har ingenting skjedd med vår leilighet». Det er blitt en ukentlig påminnelse om at jeg fortsatt står midt i dritten. Andre som deler plass i samme kategori, er: Legen Tannlegen Advokaten Namsmannen Brannmannen Begravelsesagenten.

Jaktprat

Nei, nei, eg har ikkje jegerprøve. Nokon reagerte på at eg drog ut for å leite etter kongen, skogens altså, utan å ha med meg rifle. Det er mange år sidan det løpet vart køyrt. Eg veit ikkje kor mange gonger eg strauk på teoriprøva. Før kurset såg eg ikkje opp ned på ei ugle. I nokre år hang det nemleg eit bilete av ei hornugle på det lokale biblioteket, men nokre rakkarungar hadde snudd det. Eg trudde det var horna som stakk opp av hovudet, eg, men det viste seg å vere beina. Etter kurset, derimot, kunne eg litt meir, men forsøk sjølv å sjå forskjell på enkeltbekkasin og dobbeltbekkasin.

Kongemøtet

Det kjendest på kroppen. Fleire av kameratane mine hadde møtt kongen. Alle er borte no, men eg kan enno høyre stemmene i hovudet mitt. Samtlege kameratar er ikkje borte, altså, gud betre, men dei få som skrøyt av kongemøtet. «Du må berre oppleve det.» «Eg vart eit nytt menneske etter at eg møtte han, eg.» «Du trur du veit kor han eigentleg held til, men plutseleg møter du han på dei villaste plassar.» Sjølv hadde eg vore temmeleg avmålt ganske lenge, men når alle seier det dei seier og vil lure deg ut av kjellarstova for å oppleve noko nytt, må ein av og til lytte. Difor gjorde eg eit heiderleg forsøk.