Fredrick Mortvedt har delt denne artikkelen med deg.

Fredrick har delt denne artikkelen

Bli abonnent
DebattInnvandring

Arbei­der­par­tiet må ta ansvar – også for mennesker på flukt

Arbeiderpartiet bygger på sosialdemokratiske verdier: frihet, likhet, solidaritet og ansvar. Det betyr at vi ikke kan snu ryggen til mennesker som flykter fra krig, forfølgelse og livstruende nød.

I Arbeiderpartiets partiprogram står det klart at vi skal føre en rettferdig innvandringspolitikk hvor vi tar vårt ansvar for mennesker på flukt. Dette ansvaret kjenner vi sterkt i den tiden vi lever i.

Det er derfor trist å lese Tonje Brennas uttalelser om innstramminger, mindre innvandring og en ryddig debatt.

Debatten har vært ryddig. Og vi har vært i debatt med høyresiden. Som har et helt annet syn på innvandring enn oss som er sosialdemokrater. Vi er et venstresideparti. Vi fører venstresidens politikk. Og vi har det stadfestet i landsmøtevedtak, og i programmet vårt.

Vi står i en tid med mangel på arbeidskraft, særlig i helse- og omsorgstjenestene og andre viktige velferdsoppgaver. Samtidig fører stram retorikk og regelverk til at mennesker får svært uforutsigbare liv og dårligere sjanser til å bidra.

Det henger ikke sammen. Som lokale Ap-politikere i Bergen står vi midt i integreringsutfordringer. Vi ser at politikk virker når mennesker får rask avklaring på opphold og rettigheter, tidlig tilgang til arbeid og kvalifisering, god og arbeidsrettet norskopplæring og støtte til å bli del av lokalsamfunnet.

Dette er nettopp dette Arbeiderpartiet står for. Vi skal ha en politikk som gir folk mulighet til å bidra og være en del av fellesskapet.

Integrering må ikke være en evig ventetid. Barn på flukt er først og fremst barn som trenger trygghet. Enslige mindreårige trenger omsorg og stabilitet – ikke enda flere begrensninger som gjør livet mer usikkert. Å styrke arbeidsrettet integrering og kvalifisering må være en hovedprioritet, ikke en sidesak.

«Vi er et venstresideparti. Vi fører venstresidens politikk»

Vi reagerer også på forslag om asyl- og behandlingssystemer flyttes utenfor Europas grenser, eller der strengere krav til familiegjenforening fremmes som hovedløsning. Det kan ikke være Ap-politikk. Arbeiderpartiet har forpliktet seg til internasjonale menneskerettigheter og en rettferdig politikk som ivaretar barnets beste.

Det er i tråd med Arbeiderpartiets vedtatte politikk at Norge skal være en pådriver for at rettigheter for barn på flukt ivaretas, både nasjonalt og internasjonalt.

Arbeiderpartiregjeringen må huske hvorfor vi fører denne politikken:

For at folk som kommer hit, skal få en fair og rettferdig sjanse, for at lokalsamfunn får arbeidskraft de trenger, og for at vi som parti er tro mot våre verdier.

Arbeiderpartiet har et ansvar for å hjelpe mennesker på flukt – på en ordnet, rettferdig og menneskelig måte. Det ansvaret kan vi ikke skyve fra oss.

Hva er målet med å føre an for en ny retning for partiet vårt på dette feltet? Vi finner det merkelig. Og at vi skal ta avstand fra våre foretrukne samarbeidspartnere, liker vi ikke.

Vi har funnet sammen i gode solidariske vedtak for mennesker. Om de er født i Norge. Eller om de er tvunget til å flykte til oss.

Trygg styring og varme verdier går sammen. Det er selve kjernen i Arbeiderpartiet, og det ønsker vi det fortsatt skal være.

Lyst å lese mer fra Klassekampen?

Bli abonnent

Du kan enkelt registrere deg med

Debatt

Iran

Iranerne roper etter system­skifte – ikke billigere mat

Det som nå utspiller seg i Irans gater, handler verken om levekostnader, inflasjon eller økonomisk misnøye. Det er en åpen erklæring om at det iranske samfunnet har forlatt Den islamske republikken. Å redusere disse protestene til «økonomiske krav» er ikke en analytisk feilvurdering. Det er et bevisst narrativ fra regimet, i direkte motstrid med virkeligheten i Irans gater. Fra de første timene etter at protestene startet i Teherans basar, var budskapet klart, direkte og politisk: mot hele systemet. På få timer spredte protestene seg til universiteter, bydeler og byer over hele landet, fra Teheran til Kermanshah, fra Mashhad til Shiraz, og til og med til Qom, regimets religiøse høyborg. Dette var ikke tilfeldig.

Kultur

Ånds­eli­tens bekym­ringer

Klassekampen brakte på årets siste dag en reportasje i bekymringens tegn, med utgangspunkter i de usedvanlig mange kjente kulturpersoners bortgang i 2026: Hvordan skal det nå gå med vårt kulturliv? Og avisen nøyer seg ikke med, via litteraturprofessorer og andre med oversikt, å fremheve det fantastiske ved de avdødes innsats. Nei, Klassekampen lanserer sannelig også kandidater til overtagelse av rollene som kulturens søyler! Takk som byr. Undertegnede er neppe helt å alene om å smile lett til åndselitens bekymringer. Personlig har jeg ikke så mye greie på nevnte avdøde. Har dog lest litt hos et par av forfatterne. Kjedelige greier, spør du meg.

Innvandringspolitikk

Streng, men so­sial­de­mo­kratisk

I et debattinnlegg i Klassekampen 30. desember 2025 kritiserer Fauzia Hussain-Wiik og Reidar Staalesen fra Bergen Arbeiderpartiets Tonje Brenna for hennes forslag om innstramning av partiets innvandringspolitikk. Vi mener det er en alvorlig og feilaktig påstand å hevde at en mer restriktiv innvandringspolitikk er det samme som manglende solidaritet. Brochmannutvalget har gjennom grundige analyser avdekket mulige negative konsekvenser ved storstilt innvandring, inkludert økt økonomisk belastning og svekket sosial tillit. For å bevare en rettferdig velferdsstat trenger vi en bærekraftig innvandringspolitikk. Det danske eksempelet under Mette Frederiksen viser at sosialdemokratiske verdier kan forenes med nødvendig kontroll over innvandringsstrømmene. Hun har innsett at samfunnets bæreevne ikke er ubegrenset, og at kontroll er avgjørende for å bevare vårt høytillitssamfunn. Når vi snakker om internasjonal solidaritet, snakker vi ikke om å åpne våre grenser uten kontroll.