Tiananmen i Lhasa

Kultur­po­litikk på villspor

Høyre vil innføre en norsk kulturkanon – en rangert liste over hva som skal regnes som «viktigst» i norsk kulturliv. Forslaget er hentet fra Fremskrittspartiets gamle idébank og treffer verken tiden vi lever i eller behovene i dagens kultursektor. Da Frp foreslo en kulturkanon i 2006, avviste Høyre det med et helt riktig argument: Det er umulig og ikke ønskelig å kåre de «beste» kunst- og kulturuttrykkene på objektivt grunnlag. Likevel løfter Høyre nå forslaget frem igjen, inspirert av Sverige – der kulturkanonen allerede har skapt mer splittelse enn stolthet. Når ikoniske kunstnere faller utenfor på grunn av tekniske avgrensninger, sier det mest om hvor trang og kunstig en slik ramme blir. Kultur mister ikke verdi fordi den tilhører et annet tiår. Å lage en kulturkanon er like meningsfullt som om Stortinget skulle rangert hvem som er verdens beste skiløper gjennom tidene, Petter Northug eller Johannes Høsflot Klæbo, (tilfeldigvis trøndere begge to). Kultur er levendeog mangfoldig.