Akkurat nå

Nytt år

Fie

Første, andre og ørtende juleselskap er over, og det nærmer seg årets verste eller beste dag (alt etter hvem du spør): nyttårsaften. Siden denne dagen ofte ender i kaos for min del, jobber jeg nå hardt med meg selv for å unngå tidligere fadeser.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Bli abonnent

Akkurat nå

Kvargs jul

Har du nokon gong lurt på kvifor eg har blitt som eg har blitt, med alle nedturane og oppturane og alt det inneber? Det fell på mange måtar tilbake til julaftan for mange herrens år sidan. Eg var berre ein liten gut. «Kom hit, eg må seie deg noko.» Mor mi var kvit i maska. «Du veit at Mons har vore lenge borte? Det kan hende …» «MONS ER DAUD!» avbraut far min. Nissen gjekk ikkje rundt grauten, og da gjorde ikkje far min det heller. Mons var katta mi, forresten. Den var svart og kvit. Mons Eitt mjau To mjau Tre mjau Han kom ikkje ein gong til det niande Mons er daud Så korleis reagerer du som ung gut når det finaste du har, er borte? Eg hulka som det hulkast kunne og forsøkte å gulpe ut nokre ord.

Kvarg Nikolai Svartaasen

Julenøtter

Elendige forbanna julenøtter. I år igjen. Midt i den aller mørkeste tida, når alt er grått og trist og man ikke ser en dritt fordi det er så mørkt, så er det faen meg nøtter overalt. Mandel gjemt i grøten ...gjemt i grøten. Hvilken satan kom på noe sånt? Ingen gjemmer en håndgranat i lapskausen og og gir marsipangris til den som finner den. Det er grotesk. Waldorfsalat. Det høres jo godt ut.

Snobben

Djengis

Det mongolske imperiet er det største som noen gang har eksistert. Det dekket 22 prosent av verdens totale landareal, og de erobret det på forbløffende kort tid. En viktig grunn til den fenomenale suksessen de hadde på slagmarka, var en ekstremt effektiv avskrekkingsmetode. Når de invaderte et land og kom til en by, ga de gjerne herskerne i byen valget: De kunne overgi seg, sverge troskap og betale skatt, og da fikk de stort sett leve videre som før. Eller de kunne gjøre motstand, og da ville mongolene ta livet av samtlige innbyggere og stable hodene deres i pyramider utenfor byportene. Har du gjort alvor av en slik trussel et par ganger, tenker neste by seg gjerne om to-tre ganger før de velger å gjøre motstand. Den typen brutalitet på massiv skala føles jo fremmed for de aller fleste av oss. Jeg kunne aldri gjort noe slikt, tenker man sikkert. Mon det.

Astronauten