Det må være lov å spørre seg i denne søte juletid med bismak: Hva er forskjellen på når Putin bomber og når Trump bomber?
Du må være abonnent for å lese denne artikkelen
Allerede abonnent? Logg inn
Debatt
Jul
Sannheten om julen
Julen fremstilles gjerne som en tid for refleksjon, takknemlighet og omtanke for dem som har mindre enn oss. En tid for fellesskap, familie og et avbrekk fra hverdagens mas og jag. Men er det egentlig det? Vi mener julen i dag er toppen av et isfjell av illusjoner samfunnet opprettholder for å rettferdiggjøre et system vi alle er fanget i. Kanskje handlet julen en gang om medfølelse og samhold, men slik er det ikke lenger. Tiden da julen samlet familien i en hedensk eller religiøs ramme er for lengst forbi. I dag fungerer den først og fremst som en flukt fra virkelighetens arbeidspress, en kollektiv eskapisme. Før vi i det hele tatt får ro, må vi gjennom et kjøpepress uten sidestykke.
Evar Kristoffer Olaussen og Daniel HommeHistorie
Kolonialisme: en presisering
I gårsdagens Klassekampen har Michael Brenna en kommentar til min artikkel om dansk-norsk kolonialisme i «Kringla Heimsins» dagen før. Mitt anliggende var ikke å gå inn i diskusjonen om Norges statsrettslige stilling under det danske eneveldet (1660-1814), men å dokumentere at det i denne perioden fant sted både slavehandel og plantasjekolonier som satte tydelig avtrykk i det norske samfunnet. (For et norsk samfunn eksisterte vel? ) Det var derfor uheldig at redaksjonen valgte et forsideoppslag og en ingress som stiller spørsmålet om Norge var en kolonimakt og løfta fram at «vi» tjente gode penger. Det finnes ikke noe «vi» i artikkelen, der jeg løfter fram plantasjeeiere, skipsredere, guvernører og aksjonærer. For norsk økonomi som helhet spilte det en viktig rolle at store sjøfartsbyer vokste fram og at Norge ved den danske avståelsen i 1814 hadde en betydelig handelsflåte. Det handler ikke om «nasjonalromantikk», men om materiell virkelighet. Norge var ikke en sjølstendig kolonimakt, noe Brenna gir inntrykk av jeg har skrevet, men tilknytninga til Danmark-Norges kolonialisme og slavehandel ga betydelig fordeler og en norsk økonomi flere bein å stå på.
Tore Linné EriksenMonarkiet
Tid for republikk?
Den norske kongefamilien har utfører en imponerende jobb for landet vårt. Kong Harald og dronning Sonja har i en årrekke representert Norge med verdighet og samlende kraft. Samtidig er de nå relativt gamle, og det er rimelig å anta at de har behov for mer hvile. Kronprinsesse Mette-Marit lever dessuten med alvorlig sykdom, noe som gjør belastningen på kongefamilien ekstra stor. Når jeg derfor tar til orde for at Norge bør vurdere å gå over til republikansk styreform, er det ikke fordi jeg er misfornøyd med kongehuset. Tvert imot. Mitt utgangspunkt er hensynet til menneskene i kongefamilien. Å leve som kongelig fremstår som svært krevende.
Anne Kjølstad