«Abortloven har sterk oppslutning i Norge. Min kropp, mitt valg», skriver Liv Bjørnhaug Johansen i Klassekampen 19. desember. Ja vel, men dette lille livet i mors mage har noen arveanlegg fra en far også, han har faktisk vært med på å skape det. Burde ikke han også ha et ord med i laget? Noe annet er vel egentlig nokså manns diskriminerende.
Allerede abonnent? Logg inn
I Klassekampens leder 9. desember hevder redaktør Mari Skurdal at «stiftelser er i utgangspunktet uforanderlige. De som oppretter en stiftelse, bestemmer formålet som skal styre driften så lenge det er penger igjen». Derfra retter hun kritikk mot Fritt Ord og den pågående strategiomleggingen. Det bærer galt av sted. Heller enn snevre fortolkninger av vedtektene bør vi diskutere hovedpoenget: det teknologiske og geopolitiske skiftet som truer ytringsfriheten, og som strategiendringene adresserer. Styret er stiftelsers øverste organ. Styret er vokter og forvalter av formålet, og er ansvarlig for at strategi og drift er i pakt med dette.
Ole Jacob SundeEinar Gelius er skuffet over prestekolleger som er blitt så konfliktsky at de ikke tør å forsvare skolegudstjenester. Det er flott at han tar bladet fra munnen. Jeg savner tydelige stemmer fra venstresiden i vårt politiske landskap som tør å forsvare julegudstjenestene, som er et uttrykk for en tusen år lang tradisjon i vår kultur. Hvor er dere, Støre, Bergstø og Martinussen? Er dere engstelige for å heve stemmen til fordel for skolebarnas mulighet til å orientere seg i et broket livssynslandskap? Hvorfor er det bare mini-partiet KrF som prøver seg med et forsvar, et forsvar som nesten er dømt til å mislykkes, ikke nødvendigvis på grunn av argumentene, men fordi partiet i seg selv fort assosieres med alt som både er politisk ukorrekt og kristenkonservativt. KrF har 4 prosent oppslutning, mens over 60 prosent av oss tilhører Den norske kirke. Fellesskap er et honnørord de fleste av oss heier på. Særlig i skolen. Men det er vi voksne som skaper problemer for de unge ved å holde noen borte fra en gudstjeneste.
Erik LandmarkTrump har erklært full blokade av Venezuelas oljetransport etter å ha tatt beslag på et stort tankskip 11. desember. Ut fra hva jeg kan se har ikke Norge uttalt seg, hverken om at en annen kystnasjon blir utsatt for piratvirksomhet i Karibien eller om de utenomrettslige henrettelsene av over hundre mennesker utenfor Venezuela og Colombia. I tillegg til var Venezuela allerede rammet av en langsommere form for vold: Ifølge forsiktige anslag har den økonomiske krigføringen mot Venezuela bidratt til flere titalls tusen døde i landet. Når man ser de norske reaksjonene utebli kan man spørre seg: Har vi glemt Terje Vigen? Ibsens episke dikt er satt til en høyst reell blokade for over to hundre år siden, håndhevet av engelske krigsskip. Terje Vigen gir seg ut på en desperat ferd til Danmark hvor han klarer å framskaffe tre tønner bygg til sin sultende familie, men blir arrestert av et engelsk skip som senker den dyrebare lasten. Karibiske fiskere utenfor Venezuela trues nå med en verre skjebne dersom de våger seg ut i sine båter.
Peder R. Østring