Uduge­lig­hetens estetikk

Hvor dvask og slentrende kan en film tillate seg å være og fortsatt bekjenne seg til en konsekvent formalisme? I hvor stor grad kan den hente næring fra en protagonist som ikke bryr seg med omgivelsene – og fortsatt bry seg? Kelly Reichardt er tilsynelatende ute av stand til å lage en film som ikke stiller avgjørende spørsmål om mediets mulighetsrom og begrensninger.