DebattKjønn

Kan vi være så snill å puste litt med magen?

Karoline Skarstein

Av alle merkelige kjønns- og transdiskusjoner vi har hatt siste årene, så er kanskje dette den rareste: Bufdir har hatt et forslag til veileder for lærere / helse- og sosialarbeidere i møte med kjønnsmangfold ute på høring de siste månedene. Altså ikke en vedtatt lov, ingen bestemmelse og ingen tvang. Et utkast til en veileder en kan benytte seg av i møte med en marginal liten minoritet. Det har skapt nærmest panikk i enkelte kretser, og det har ikke vært måte på alarm. Ord som gutt og jente skal visstnok forbys. En skal lure foreldre. Ha fri ferdsel i alt av garderober og en skal styre folks språk. Det påstås at det tråkkes på folks religionsfrihet og at dette er snikinnføring av kjønnsideologi.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Bli abonnent

Debatt

Terrorangrep

Hvordan gjenkjenne antise­mit­tisme – og hvordan ta problemet på alvor

Kjetil Braut Simonsen
Kjønn

Om å puste med magen

Karoline Skarstein skriver i Klassekampen at transpersoner har like mye rett til å bli ivaretatt og respektert i møte med offentlige tjenester som alle andre. Som lærer er jeg hjertens enig. Min profesjon er spesialtrenet til å «se» alle elever med de egenskaper, utfordringer og behov den enkelte måtte ha – hele tiden. Det gjelder også de målgruppene med kjønnsutfordringer som Bufdir bekymrer seg for og vil følge opp med en egen veileder. Direktoratets anbefalinger er egentlig overflødige og ganske nedlatende. Sikkert godt ment, men de kan lett leses som en undervurdering av en hel yrkesgruppe. Det kan også ligge i forslaget en oppfatning av at barn med kjønnsinkongruens trenger å bli sett og tilgodesett mer enn andre elever.

Jan Øvensen
Skole

Metode­frihet handler om valg, ikke skjerm

I Klassekampen 12. desember tegner Bendik Wold et levende bilde av lærerens metodefrihet slik den kan se ut når profesjonelt skjønn faktisk får rom. Nettopp derfor er det problematisk når han i samme innlegg hevder at Utdanningsforbundet forsvarer «å dytte enda mer skjerm på seks- og sjuåringer», og knytter dette direkte til begrepet metodefrihet. Dette er så grovt at det nærmer seg det usaklige. Når Wold spør om metodefrihet i dag i praksis handler om mer skjerm for de yngste, er svaret nei. Utdanningsforbundet mener tvert imot at det er klokt å være varsomme med digitale verktøy i begynneropplæringen. Det avgjørende er likevel ikke om slike verktøy brukes, men hvorfor, hvordan og i hvilke situasjoner.

Thom Jambak