Jeg vil gjerne betale mindre skatt, men da vil jeg vite hva pengene ikke går til», har komikeren Knut Nærum en gang sagt. Formuleringa er både morsom og treffende. Dette gullkornet bør politikerne merke seg når de starter opp arbeidet med et bredt skatteforlik.
I mars inviterte finansminister Jens Stoltenberg Stortinget til å opprette en bredt sammensatt skattekommisjon. Forslaget ble møtt med en viss skepsis, men nå ser det ut som alle partier – unntatt Fremskrittspartiet – blir med på det.
Målet er et mer langsiktig og forutsigbart skattesystem, der både innbyggere og næringsliv vet hvilke rammer de skal forholde seg til.
Fallgruvene i arbeidet er mange. I et storting med betydelig skattemotstand kan dette fort ende som et minimumsnivå snarere enn et framtidsrettet grep for å sikre velferden. Nettopp skattemotstandens økende kraft bør være et av kommisjonens baktepper.
Skattekutt appellerer bredt, trolig fordi det lover noe umiddelbart og konkret: mer penger i lomma til den enkelte.
I ei tid preget av økonomisk usikkerhet, sterk individualisering og en politisk retorikk som kobler skatt til «unødvendig byråkrati», blir budskapet attraktivt – særlig for unge velgere som ennå ikke har erfart hvor stor betydning fellesskapsløsningene faktisk har. Det så vi under høstens valgkamp. Da var skatt et av de største temaene.
Mindre skattevilje vil skape store utfordringer når det gjelder å finansiere framtidig velferd. Det er da vi trenger å huske Nærums ord. Reduserte skatteinntekter betyr reduserte felles muligheter.
Velferdsstaten bygger på en viktig samfunnskontrakt: Staten tar vare på og beskytter sine innbyggere, samtidig som innbyggerne bidrar til å finansiere statens oppgaver.
Verdensbanken rangerer norske offentlige tjenester som blant verdens beste. Det er ikke gratis.
«Skal Jørgen hattemaker betale sin skatt, fordrer det at også Kong Salomo gjør det»
For å opprettholde en betalingsvilje – en skattemoral i samfunnet – er det viktig å skape et skattesystem som oppleves rettferdig. Det betyr ordninger som ikke har smutthull eller som driver forskjellsbehandling av folk.
Skal Jørgen hattemaker betale sin skatt, fordrer det at også Kong Salomo gjør det. Derfor er det viktig å fange opp de som forsøker å snike seg unna sine forpliktelser.
Noen av dagens utfordringer er at skattesystemet er nasjonalt, samtidig som økonomien i stor grad er global. Det gjør at det finnes smutthull som kan utnyttes.
Det gjelder både for store, globale selskaper og for finansakrobatører som driver kreativ bokføring, aggressiv skatteplanlegging og overskuddsflytting.
For eksempel har skatteparadiser en enorm skadevirkning. De bidrar til et kappløp mot bunnen med stadig lavere skatter, som det heter i boka «Skjult», utgitt av Tax Justice Norge. Det krever internasjonalt samarbeid.
På dette området må skattekommisjonen gjøre en innsats. Den må dessuten hjelpe oss med å huske Knut Nærums ord. Den politiske oppmerksomheten må rettes mot alt det vi som enkeltmennesker og samfunn får tilbake fra de skattene vi betaler.
Tenk, vi har gratis sykehus, god forskning og utdanning, veier, forsvar, rettsvesen, barnehager og eldreomsorg, kollektivtransport og et sikkerhetsnett få andre land kan måle seg med. For et rikt samfunn vi er!
Skattene er ikke utgifter – de er investeringer i et samfunn som gjør oss rikere, tryggere og mer frie. De er prisen vi betaler for et samfunn som fungerer.
Det er en av de beste investeringene vi noen gang gjør.
