I sin tale onsdag tok Nobelkomiteens leder Jørgen Watne Frydnes det venezuelanske kommunistpartiet (PCV) til inntekt for fredsprisen til María Corina Machado ved å vise til at «Hele det politiske spekteret – fra kommunister til konservative – har reist seg mot regimet.» I kunngjøringen fra Nobelkomiteen i oktober ble prisen blant annet begrunnet med at Machado «har samlet opposisjonen».
Men PCVs syn på Machado er tvert imot representativt for kritikken mot tildelingen som har kommet fra den norske fredsbevegelsen om at hun er med på å legitimere voldsbruk og krigføring fra USA. Dette er lett å lese seg til om man tar seg bryet med å klikke seg inn på PCVs hjemmeside.
«Det er trist»
I en uttalelse fra PCVs sentralkomité 18. november i år heter det: «Denne militære offensiven [fra USA] har blitt fremmet av den mest reaksjonære delen av den venezuelanske høyresiden, ledet av María Corina Machado, mens reaksjonen fra Nicolás Maduros illegitime regjering har vært å forsterke undertrykkelsen og den sosiale kontrollen gjennom lover som åpent bryter med grunnloven og rettsstaten. Dermed er arbeiderklassen ikke bare fanget mellom to like ødeleggende prosjekter, men også på terskelen til en farlig situasjon med omfattende vold. … Verken Machados intervensjonistiske og krigsfremmende prosjekt eller Maduros autoritære, underkastende styre representerer en løsning for nasjonen.»
Tilsvarende sier PCVs generalsekretær Oscar Figuera i et intervju publisert 9. desember at: «For oss er de to polene den som ledes av Nicolás Maduro og den andre som ledes av María Corina Machado, som oppfordrer til militær intervensjon i landet. Ingen av disse er løsninger som tjener det venezuelanske folket. Vi må bygge et alternativ som faktisk tjener dem. Det må være demokratisk, folkelig, konstitusjonelt og basert på valg. … Verken med Nicolás Maduro og de som identifiserer seg med og forsvarer den nasjonale ødeleggelsesplanen han leder. Eller med María Corina Machado, enda mindre, som oppfordrer til en invasjon av dette landet.»
Det er trist at Nobelkomiteens leder ikke ser ut til å forstå at det går an å være tilhenger av demokrati og samtidig ta avstand fra vold og militære intervensjoner. Det er enda tristere at han tar politiske partier i Venezuela som faktisk forstår hvilken fare det å lefle med regimeendringskrigføring utgjør til inntekt for sin egen manglende forståelse. Denne prisutdelingen er en skamplett.
