Ivar Vangen har delt denne artikkelen med deg.

Ivar Vangen har delt denne artikkelen

Bli abonnent
DebattNobels fredspris

Nobelkomiteen villeder om Venezuelas opposisjon

I sin tale onsdag tok Nobelkomiteens leder Jørgen Watne Frydnes det venezuelanske kommunistpartiet (PCV) til inntekt for fredsprisen til María Corina Machado ved å vise til at «Hele det politiske spekteret – fra kommunister til konservative – har reist seg mot regimet.» I kunngjøringen fra Nobelkomiteen i oktober ble prisen blant annet begrunnet med at Machado «har samlet opposisjonen».

Men PCVs syn på Machado er tvert imot representativt for kritikken mot tildelingen som har kommet fra den norske fredsbevegelsen om at hun er med på å legitimere voldsbruk og krigføring fra USA. Dette er lett å lese seg til om man tar seg bryet med å klikke seg inn på PCVs hjemmeside.

«Det er trist»

I en uttalelse fra PCVs sentralkomité 18. november i år heter det: «Denne militære offensiven [fra USA] har blitt fremmet av den mest reaksjonære delen av den venezuelanske høyresiden, ledet av María Corina Machado, mens reaksjonen fra Nicolás Maduros illegitime regjering har vært å forsterke undertrykkelsen og den sosiale kontrollen gjennom lover som åpent bryter med grunnloven og rettsstaten. Dermed er arbeiderklassen ikke bare fanget mellom to like ødeleggende prosjekter, men også på terskelen til en farlig situasjon med omfattende vold. … Verken Machados intervensjonistiske og krigsfremmende prosjekt eller Maduros autoritære, underkastende styre representerer en løsning for nasjonen.»

Tilsvarende sier PCVs generalsekretær Oscar Figuera i et intervju publisert 9. desember at: «For oss er de to polene den som ledes av Nicolás Maduro og den andre som ledes av María Corina Machado, som oppfordrer til militær intervensjon i landet. Ingen av disse er løsninger som tjener det venezuelanske folket. Vi må bygge et alternativ som faktisk tjener dem. Det må være demokratisk, folkelig, konstitusjonelt og basert på valg. … Verken med Nicolás Maduro og de som identifiserer seg med og forsvarer den nasjonale ødeleggelsesplanen han leder. Eller med María Corina Machado, enda mindre, som oppfordrer til en invasjon av dette landet.»

Det er trist at Nobelkomiteens leder ikke ser ut til å forstå at det går an å være tilhenger av demokrati og samtidig ta avstand fra vold og militære intervensjoner. Det er enda tristere at han tar politiske partier i Venezuela som faktisk forstår hvilken fare det å lefle med regimeendringskrigføring utgjør til inntekt for sin egen manglende forståelse. Denne prisutdelingen er en skamplett.

Lyst å lese mer fra Klassekampen?

Bli abonnent

Du kan enkelt registrere deg med

Debatt

Rettsvesen

Kino i lagmanns­retten

Stortinget skal 24. mars 2026 stemme over et forslag som innebærer en betydelig omlegging av ankeordningen i Norge. I noen år har domstolene hatt prøveprosjekt der det i noen få av landets rettssaler er gjort lyd- og bildeopptak av forklaringene i tingretten. Prosjektet har også gått ut på at forklaringene skal avspilles i lagmannsretten. Dette innebærer at som hovedregel gir ingen parter eller vitner direkte forklaring i lagmannsretten. Ingen er uenige i at det er en fordel at gjøres opptak av forklaringene i tingretten. Men, det følger ikke av dette lagmannsretten skal fungere som en kinosal.

Opprustning

På med pilen, Palle!

Det er nok mange av Klassekampens lesere med forstørra prostata som husker fjernsynsprogrammet «Den gyldne pil» fra 1973; en skytekonkurranse med en elektronisk pil montert på tv-kamera. Der kunne vi høre den danske stemmen: «På med pilen, Palle!». Når jeg hører og ser oberstløytnant Palle Ydstebø, med fin uniform og like fin snurrebart, tenker jeg tilbake på dette programmet. Som julenissen i desember har oberstløytnantene i Norge sin glanstid nå med krigen i Ukraina. Som tinnsoldater står de fram og analyserer krigen i Ukraina, som en gynekolog på befaring i et kjønnsorgan. Har du hørt en av dem, har du hørt dem alle.

Ideologi

Forvir­rende om Kjellén

I intervjuet med Klassekampen 25. februar omtaler Asle Toje statsviteren Rudolf Kjellén som «en svært problematisk tenker», og legger til: «hver gang jeg siterer ham, påpeker jeg det: Han var rasist og antisemitt, eller i alle fall snublende nær.» I og med at Toje siterte Kjellén uten noen form for problematisering i sin mye omtalte kronikk i Aftenposten før jul, gikk jeg gjennom Tojes tidligere artikler ved å søke etter «kjellén» i artikkelsamlingen på hans egen hjemmeside (www.asletoje.no). Jeg fant fem artikler med henvisning til Kjellén. Ikke i noen av disse ble Kjelléns tenkning problematisert, overhodet. Dette er ingen stor sak, isolert sett. Men forvirrende er det.