DebattMusikkbransjen

Hva betyr KI-avtalen for norsk musikkliv?

Willy Martinsen (Kommunikasjonsdirektør i Tono)

Verdens tre største plateselskaper, Warner, Sony og Universal, har nylig inngått avtaler med flere KI-genererende musikktjenester. Det kan være begynnelsen på et bedre regulert marked, men et kollektivt lisensieringssystem er eneste løsning for å ta vare på hele bredden av rettighetshavere.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Bli abonnent

Debatt

Oslo

Bevar Gamle Munch for barna og Tøyens fremtid

Våren 2013 var det flere krisemøter på Tøyen. Nærskolen var halvfull og nedleggingstruet. Mange foreldre søkte barna sine til andre skoler og andelen minoritetsspråklige nærmet seg hundre prosent. Arfi Ali, leder for en somalisk mødregruppe, beskrev situasjonen som en mur mellom innvandrere og de med norsk som morsmål. Det var mangfold, men ikke integrering. Med Tøyenløftet (2013/14) fikk det sterke foreldreengasjement avgjørende drahjelp fra politikerne. Til tross for organisatoriske utfordringer og noen brutte løfter, viste Tøyenløftet hvor bra det kan bli når politikere samarbeider med sterke lokale krefter.

Jan Even Sandal, Arfi Ali og 4 andre
Kjønnsroller

Far er direktør, mor er sekretær

«Hvis familien er en bedrift, er mor direktør», skrev Jo Skårderud om det tredje skiftet på fredag. Alle som har vært i befatning med det private næringslivet (eller sett Oljefondet på NRK) forstår at dette språklige bildet er feil. Hvis familien er en bedrift, er mor sekretær. Det er sekretæren som sømløst får ting til å henge sammen og fungere, uten verken heder, lønn eller ære. Direktøren derimot er brautende, tar æren for sekretærens arbeid, er høyt gasjert og gjør kanskje tilnærmelser overfor sekretæren når medarbeiderne har lagt seg. Gitt at tesen om det tredje skiftet stemmer, er det altså far som er familiens direktør.

Kasper Aunan
Nobels fredspris

Når fyrtårnet slukner

Venstresiden må tennerskjærende innse at fyrtårnet i Venezuela har sluknet, og at Maduro er en klassisk diktator. Det sier sitt at vinnerens meninger er viktigere enn det udemokratiske regimet hun er i opposisjon til – med fare for eget liv. Den ytterste venstresiden har fortsatt stor definisjonsmakt her til lands, når det ikke er Maduro som er problemet. Norges Fredsråd har avlyst det tradisjonelle fakkeltoget. For første gang siden EU fikk fredsprisen i 2012. Det sier litt om slagsiden til organisasjonen. Man kan anerkjenne hennes innsats for å samle opposisjonen i kamp for demokratiet, og samtidig både ta avstand fra Trumps sabelrasling, og hans folkerettsstridige drap og angrep på båter utenfor Venezuela. Regimeskifte i Venezuela bør skje med fredelige midler, men det er dessverre liten grunn til å tro at Maduro vil gi fra seg makten frivillig.

Per Aage Pleym Christensen