Venezuelas befolkning har uttømt alle fredelige og demokratiske midler for å oppnå endring.» Det sier årets fredsprisvinner Maria Corina Machado i et e-postintervju med Klassekampen.
Om fire dager skal den venezuelanske opposisjonspolitikeren motta Nobels fredspris i Oslo rådhus. Samtidig har USA bygget opp store militære styrker utenfor landets kyst. Donald Trump skal i en telefonsamtale med Venezuelas president Nicolás Maduro også ha kommet med et ultimatum om å forlate landet eller ta konsekvensene.
Machado har ikke tatt avstand fra dette, men heller ønsket det velkommen. Det har gjort henne til en svært kontroversiell fredsprisvinner. I et e-postintervju sendt via en av hennes medarbeidere framhever hun Trumps støtte som «svært viktig» for Venezuela.
«Vi står overfor brutal vold fra kriminelle aktører som ignorerer folkets vilje og bruker nasjonens våpen mot sine egne borgere. Denne narkoterroristiske volden må stoppes så raskt som mulig. Vi er ubevæpnet. Når USAs interesser nå sammenfaller med det venezuelanske folkets, ser mange muligheten til endelig å få satt en stopper for regimets vold. Bare da kan folkets vilje – tydelig uttrykt ved valgurnene i fjor – bli respektert», skriver Machado.
Fredsmekleren Trump
Da Nobelkomiteen annonserte prisvinneren den 10. oktober i år, la de vekt på hennes demokratiske og standhaftige kamp mot et autoritært regime.
Machado ble forhindret fra å stille til fjorårets presidentvalg i Venezuela. Hun stilte seg da bak kandidaten Edmundo Gonzalez. Carter-senteret, den eneste internasjonale valgobservatøren som var til stede under valget, kunne ikke verifisere valgresultatet, men alt tyder på at det var Gonzales som vant valget. Maduro-regimet hevdet derimot at de vant valget og strammet grepet om opposisjonen. Flere dro i eksil, men Machado hevder hun fortsatt oppholder seg i skjul i Venezuela, i frykt for å bli arrestert av Nicolás Maduros regime.
Machado hevder at 2200 personer ble arrestert etter valget. Hun viser også til FNs Fact-Finding Mission som har dokumentert at 158 barn er blitt vilkårlig fengslet.
«Samtidig bor 30 prosent av befolkningen vår utenfor landet. Dette er dramaet vi lever med», skriver hun i e-posten.
Samtidig har den internasjonale situasjonen tilspisset seg kraftig. USA har siden september gjennomført 22 dødelige angrep på båter de hevder frakter narkotika fra blant annet Venezuela. Til nå er over 80 mennesker drept i angrepene. Donald Trump har også gitt CIA grønt lys til å gjennomføre operasjoner i Venezuela og annonserte forrige helg i sosiale medier at han stengte luftrommet over Venezuela.
«Situasjonen har i flere uker vært ekstremt spent, og mange peker på at noe kan skje de kommende dagene. Hva mener du om konsekvensene for Venezuela, nabolandet Colombia og regionen dersom USA gjennomfører bakkestyrkeangrep?»
«Det mest sannsynlige scenarioet er at regimet kollapser så snart det kombinerte presset fra befolkningen og det internasjonale samfunnet får effekt. Det venezuelanske folket – et fredelig folk uten ‘fastlåste konflikter’, vant til demokratisk sameksistens – venter bare på at muligheten til endring materialiserer seg, slik at man kan feire tilbakekomsten av frihet og demokrati», svarer Machado.
Bombing av båter
USAs angrep på båter i Det karibiske hav kan få rettslige følger. Det skjer etter avsløringer av at krigsminister Pete Hegseth selv kan ha beordret direkte å angripe flere ganger for å ta livet av alle overlevende – selv de som klamret seg fast til skipsvrak.
Vi spør Machado om hun er enig Trump-administrasjonens påstand om at angrepene er legitime fordi det dreier seg om «narkoterrorister».
Machado har tidligere ikke tatt avstand fra bombingen og svarer heller ikke direkte på spørsmålet fra Klassekampen. Det hun vil si, er følgende:
«Maduros regime bruker ikke narkotikahandel bare for profitt – det brukes som et våpen for å destabilisere samfunnet og myndighetene i USA. Det er en grunnleggende forskjell mellom vanlige kriminelle og et autoritært regime som bruker kriminalitet til å utføre fiendtlige handlinger i demokratiske land.»
«Donald Trump forstår Venezuelas problem svært godt.»
— Maria Corina Machado
Machado gjentar også det hun har sagt i en rekke andre intervjuer den siste tida om at det var Maduro som startet denne krigen.
«Venezuelanske demokrater tvinges til å vinne en krig som ble erklært mot oss. De amerikanske handlingene i Karibia må forstås i denne sammenhengen – som et forsøk på å avslutte en pågående, ikke-konvensjonell krig så raskt som mulig», skriver Machado.
Fredsmekleren Trump
Norge har tidligere vært tilrettelegger for dialog mellom myndighetene og opposisjonen i Venezuela. Machado hevder Maduro trenerte denne prosessen og bare økte sine «forbrytelser» parallelt med dialogen. Hun kommenterer ikke at hun selv ikke var del av prosessen.
«Maduro har deltatt i minst fem dialogprosesser med utenlandsk tilrettelegging i sine tolv og et halvt år ved makta. De siste ble tilrettelagt av Norge og var de eneste som resulterte i formelle avtaler, signert på Barbados i oktober 2023. Alle punktene i avtalen ble brutt av Maduro», skriver Machado.
Hun berømmer Donald Trump for oppmerksomheten han har gitt landet hennes og sier den amerikanske presidenten «forstår Venezuelas problem svært godt».
«Trump har sagt at han fortjente årets fredspris for sin innsats i verden. Ville han vært en verdig vinner?»
«I Israel og Palestina, særlig i Gaza-konflikten, har Trump vist en uvanlig vilje til å ta politiske kostnader for å få slutt på fiendtlighetene på rekordtid. I krigen mellom Russland og Ukraina har hans hovedfokus vært å få slutt på en brutal krig med katastrofale humanitære, økonomiske og geopolitiske konsekvenser. Når det gjelder Venezuela, inngår hans handlinger i en breiere visjon for regional stabilitet og forsvar av demokrati.»
Machado holder fast ved at hun kommer til Oslo for å motta prisen om få dager. På spørsmål om hva hennes viktigste budskap da vil være, svarer hun:
«Fred er et resultat av kjærlighet. Demokrati er avgjørende for fred, og for å bevare demokratiet, må vi leve i frihet.».
