Poetisk praksis

«En villand svømmer stille»


Det var den sommeren jeg oppdaget fargene inne i meg, som smittet over på skogen og hagen med alle blomstene. Jeg husker så godt lysthuset omkranset av syriner i lilla og hvitt. Der hvor mamma satt og pratet med noen jeg ikke kjente. Jeg husker ikke ordene, bare fargen. Noen ord lignet fuglene som fløy mot glassrutene i stuevinduet. De forsto ikke at usynlighet kan være et stengsel

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Bokmagasinet

Essay

Blir forfat­teren snart overflødig?

Kommentar

Vagant og Vinduet slår seg sammen – for å gjøre hva?

Blad, blad, blad

Sommer­lek­tyre for rookies.