DebattHjerneforskning

Lego i tankene

Hjernen er fleksibel. Derfor kan den alltid tilpasse seg helt nye situasjoner.

BYGGEKLOSSER FRA STEINALDEREN: Hjernen vår trenger ikke begynne på nytt hver gang vi møter en ny situasjon. Her fra en Lego-messe i London i 2015. Foto: Ben Stansall, AFP/NTBBYGGEKLOSSER FRA STEINALDEREN: Hjernen vår trenger ikke begynne på nytt hver gang vi møter en ny situasjon. Her fra en Lego-messe i London i 2015. Foto: Ben Stansall, AFP/NTB

Det er lett å la seg imponere over hva kunstig intelligens kan gjøre – slik vi også lot oss imponere over lommekalkulatorene, da de kom. Også de utførte kompliserte oppgaver som overgikk vår menneskelige kapasitet på null komma null. Samtidig legger vi knapt merke til alt det våre egne hjerner takler i dagliglivet, som ingen KI – så langt – er i stand til å kopiere.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Debatt

Skole

Pisa og pandemi­ge­ne­ra­sjonen

Hadde den langvarige stenginga av skoler under pandemien ingen innvirkning på hva de berørte årskullene lærte? Jeg synes det er underlig at ingen stiller det spørsmålet i de mange artiklene om dårlige resultater i både leseferdigheter og andre fag. Har både eksperter og journalister alle glemt at skolene var mer eller mindre stengt i en lang periode? Hvorfor bruker vi store summer på dyre skolebygg hvis barna lærer like godt hver for seg hjemme?.

Hjemmekontor

Vi lager ikke barn over e-post

De siste ukene har det vært oppmerksomhet rundt at store banker som DNB og Nordea ønsker å stramme inn på bruken av hjemmekontor. De skal nå gå fra å ha mulighet til å ta to dager i uka til å nå måtte spørre sjefen hver gang. Dette gjør de mot de ansattes vilje, fordi de vil og de kan. Forskning tilsier at det er optimalt med rundt to-tre dager hjemmekontor for produktivitet, som var praksis, fordi det også ivaretar det spontane samarbeidet og kompetanseutveksling. IMF er enig. Det gjør det lettere å beholde de ansatte også. Så hvis det ikke er produktivitet og de ansatte det handler om, kan man bare spekulere om det handler om behov for kontroll eller at man må berettige egen eksistens som sjef som gjør at disse bankene strammer inn.

Lesning

Lesekrisen begynte lenge før skjermen

De nye Pisa-tallene er svært alvorlige. 34 prosent av norske tiendeklassinger i 2025 ble klassifisert som lavtpresterende i lesing. Sammenlignet med 2022 har prestasjonene falt i matematikk, lesing og naturfag. Resultatene er blitt omtalt som «katastrofale». Lars Olav Hustad advarer i Aftenposten mot å gjøre skjermen til enda en enkel syndebukk. Jeg mener også at problemet ligger dypere. Skjermen er en kraftig akselerator, men neppe opphavet.