DebattMovember

Mann for sin bart?

Julie Reppen Brattsti (Lillestrøm)

I disse dager har min kjære anlagt skjegg (med bart). Men bare bart, det kan han ikke ha. For tynt, sier’n. Før månedens start visste jeg lite om de maskuline kompleksiteter. Kvinnelige derimot, der kan jeg nevne i fleng (ikke utfyllende liste: magekompleks, armkompleks, ankelkompleks), ikke rent sjelden overført i matriarkalsk linje, fra mor til datter. Men som det skulle vise seg, så er ikke det mannlige bartekomplekset så ulikt det kvinnelige som man kanskje skulle tro. Hjemme hos oss har nemlig min kjæres barte-misnøye møtt liten forståelse, og utsagn som at «det absolutt ikke er noe galt med den». Men så møter vi svigerfar (som vi ikke har sett på flere måneder), og tror du farsken ikke at det første som bemerkes er barten: «Du har samme bart som meg, du». Og ikke i positiv forstand.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Bli abonnent

Debatt

Høyere utdanning

Et lite solidarisk status­symbol

I senere tid har det å starte på flere prestisjestudier samtidig blitt normalisert og hyllet i mediebildet. Overskriftene er ofte «NN kom inn på medisin og juss», eller andre studier med høye opptakskrav, som psykologi og siviløkonom. Historiene blir fremstilt som noe bra og nyttig – både for den enkelte og for samfunnet. Men ett spørsmål som i stor grad blir ignorert, er hvorvidt en person bør oppta to studieplasser ved offentlige universiteter samtidig som tusenvis står på venteliste? Problemet er ikke hva man har lov til å gjøre, men hva man bør gjøre for fellesskapet. Uansett motivasjon vil konsekvensen innebære at søkeren opptar to studieplasser i en utdanningsstruktur som allerede er begrenset. I 2026 var det omtrent 2400 søkere på ventelisten til medisin ved UiO, 1900 søkere til juss og rundt 2000 søkere til psykologi. Når én søker opptar to studieplasser, bør vi spørre om samfunnsgevinsten er stor nok for å forsvare at andre kvalifiserte søkere må stå på ventelisten.

Ammar Al-Kfaf
Kultur

Halv seier om spille­mid­ler til kultur­formål

Musikken spiller. Korpsene øver. Korene synger. Men bevilgningene strekker ikke til. I mai fordelte regjeringen over 1,1 milliarder kroner til kulturformål. Bak den høye summen skjuler det seg en mer ubehagelig sannhet kulturfrivilligheten dessverre begynner å bli vant til: Den får ikke mer, den får mindre. Prisene stiger.

Bjørgulv Vinje Borgundvaag, Christina Thingvold og 1 andre
Eldreomsorg

Ugler i rommet

I Dagsrevyen 13. juli ble vi kjent med utstyret på Uranienborghjemmet vist av Smartlegens utviklingsleder på stedet: nattugle i beboerrommets takhjørne, introdusert av Jon Gelius ved rett navn, «kamera». Og beboersmykke – intet mindre – av folk flest kjent som praktisk «trygghetsalarm».

Helge Falkenberg