Tollef Mjaugedal har delt denne artikkelen med deg.

Tollef har delt denne artikkelen

Bli abonnent
DebattKi

KI-utviklingen krever en styrket utenriks­po­litikk

KI endrer verdens maktsentre og forskyver den globale maktbalansen. De som kontrollerer data, modeller og regnekraft, kontrollerer også økonomien, sikkerheten og virkelighetsforståelsen. Moderne KI hviler på en kompleks infrastruktur som i stor grad eies og kontrolleres av et fåtall amerikanske og kinesiske teknologiselskaper. Resultatet er en historisk konsentrasjon av makt.

Hvis verdens KI-infrastruktur domineres av amerikanske kommersielle aktører, risikerer vi at markedskreftene alene former våre verdier og normer, fra personvern og ytringsfrihet til arbeidsliv og tilgang til informasjon. Hvis Kina får kontroll, trues demokratiske friheter og åpenhet, med teknologi som verktøy for overvåking, sensur og autoritær styring. For små stater som Norge innebærer dette enorme utfordringer. Vår nasjonale autonomi trues.

Vi kan miste muligheten til å påvirke globale standarder, samtidig som vår nasjonale sikkerhet og økonomiske stabilitet settes på spill. Teknologi handler ikke lenger bare om innovasjon og næringsliv, det er også et sentralt utenrikspolitisk spørsmål med direkte konsekvenser for hvem som får definere fremtidens politiske og økonomiske landskap. Kort sagt, vi trenger en styrket utenrikspolitikk for teknologi og KI for ikke å havne på sidelinjen mens teknologiske maktsentre setter rammene.

Historisk har små stater hatt størst innflytelse når de bygger allianser og jobber gjennom multilaterale kanaler. Fra arbeidet med for eksempel havretten og klimaavtalene har Norge vist at vi kan bygge strukturer der usikkerhet dominerer. Den samme rollen kan vi nå ta i teknologiens tidsalder. Andre stater viser at dette er mulig. Danmark har utviklet sitt eget «techplomacy» med tekambassader i Palo Alto, Beijing og København. Mange stater følger nå den danske modellen. Norge kan utvikle en egen strategi ut fra slike erfaringer. Langsikts ekspertutvalg på KI som nylig lanserte rapporten «De ti KI-bud for Norge», har et eget bud om utenrikspolitikk. Her er noen av våre anbefalinger:

«Norge kan bli en diplomatisk KI-brobygger»

  • Norge kan spille en aktiv rolle som diplomatisk KI-brobygger ved å samarbeide tettere med naboland, EU, internasjonale organisasjoner og globale allianser. Som del av regjeringens mål om å bli verdens mest digitaliserte og KI-drevne land innen 2030 må vi også være en pådriver for ansvarlig teknologiutvikling internasjonalt. KI brukes også ofte uten klare grenser mellom sivilt og militært. Her kan Norge bidra gjennom støtte til FNs arbeid med globale kjøreregler, og samarbeidet med EUs AI Office og OECD.
  • En årlig pris og et faglig råd som løfter frem miljøer som fremmer fredelig, ansvarlig og etisk bruk av KI, kan forsterke Norges rolle som verdibasert brobygger. En pris som særlig fremhever forskning innen humaniora og samfunnsvitenskap vil dessuten skille seg tydelig fra Turingprisen, som primært belønner tekniske gjennombrudd, og dermed gi Norge en unik stemme i det globale teknologilandskapet.
  • Vi har også foreslått å etablere et permanent sekretariat for de årlige internasjonale KI-toppmøtene, som kan være forankret i Norge og Norden, og med tilknytning til EU og FN. Sekretariatet kan samle stater, selskaper og forskningsmiljøer som vil utvikle felles standarder og styringsmodeller som ivaretar demokratiske verdier.

Med et styrket «techplomacy» kan Norge bli en pådriver for en ny internasjonal standard for ansvarlig og etisk bruk av KI. En slik standard bør stille krav om transparens i offentlige KI-systemer, åpne datasett for forskning, og uavhengig evaluering av modellers trygghet og sikkerhet.

Et fremoverskuende utenriksdepartement må forstå hvordan teknologi i resten av dette århundret vil påvirke hvor verden er på vei og hva det betyr for Norge. Diplomater må kunne forhandle om algoritmer og datadeling på linje med energi og sikkerhet. Gjennom nordisk samarbeid kan vi bidra til å utvikle praktiske styringsmodeller for trygg, inkluderende KI og vise at regulering ikke er et hinder for innovasjon, men et verktøy for ansvar og verdiskaping. Norge kan ikke konkurrere med stormaktene, men vi kan være en KI-brobygger.

Lyst å lese mer fra Klassekampen?

Bli abonnent

Du kan enkelt registrere deg med

Debatt

Atomvåpen

Full­skala­krig?

Nesten litt tragikomisk hvor selvhøytidelig og begeistret folk blir når de får anledning til å bruke det nye moteordet; Fullskalakrig i media om Russlands angrep på Ukraina. (Når våre allierte bomber andre nasjoner heter det visstnok preventive angrep nå for tiden?) Er litt usikker på om folk har glemt eller fortrengt at Russland har verdens største arsenal av atomvåpen, og at et angrep i FULL SKALA antakelig ville ha utslettet hele Ukraina fullstendig.

Skole

Under­graving av formåls­pa­ra­graf?

I 2008 uttrykte Utdanningsforbundet lettelse og glede over at norske skolers formålsparagraf ikke lenger skulle forplikte til å gi elevene en «kristen og moralsk oppseding», etter stortingsvedtak om endring desember samme år. 12. mars 2026 meldes det i flere kanaler at Stortinget vedtar at skoler pålegges å tilby barn skolegudstjeneste. Vedtaket kom etter et forslag fra KrF, ved representantene Ystebø, Røse og Askjer. Vedtatt med 52 mot 50 stemmer (KrF, H, Sp og Frp for). Undertegnede har ikke noe prinsipielt imot verken kristendom eller religioner. En gudstjeneste i Den norske kirke har knapt noe skadepotensial for barn i dag.

Arbeid

Sosial­ar­bei­dernes uke

Denne uka er det sosialarbeideruka. Den markerer arbeidet til titusenvis av sosialarbeidere over hele landet – barnevernspedagoger, sosionomer, vernepleiere og velferdsvitere – som hver dag jobber for at mennesker skal få bedre liv og flere muligheter. Sosialarbeidere jobber ofte med det du ikke legger merke til før det blir borte. Arbeidet skjer tett på mennesker og lokalsamfunn, og mye av det handler om forebygging. Våre medlemmer er ute i ungdomsmiljøer og følger opp ungdommer som trenger støtte. De bidrar til å skape gode klassemiljøer slik at elever kan lære og trives på skolen. På helsestasjoner møter de familier som trenger hjelp til å håndtere økonomi, arbeid eller andre utfordringer, slik at barna får et best mulig utgangspunkt i livet. Faglig og systematisk forebygging sparer ikke bare samfunnet for store kostnader på sikt.