Fredrick Mortvedt har delt denne artikkelen med deg.

Fredrick har delt denne artikkelen

Bli abonnent
DebattEu

Ja-sidas fallitt i møte med EU-makta

EU har brutt forutsetningene i EØS-avtalen og innført beskyttelsestoll mot Norge og norsk ferrolegeringsindustri. Et tiltak Norge bestrider lovligheten av, men som vi ikke har makt til å stoppe, når EU først har bestemt seg for å benytte paragraf 112 i EØS-avtalen mot oss.

Hva gjør vi da? Hvordan skal vi svare på dette usaklige, proteksjonistiske tiltaket fra EUs side?

Ja-sida har ingenting å melde. «Mer EU, gjerne medlemskap, ikke røre EØS, videreføre dialogen», er alt sammen gammel vin på nye flasker. Det vises til alt mulig, fra den nye verdenssituasjonen til vaksinebehov for å begrunne stillstanden og passiviteten i møtet med EUs fiendtlige handling overfor Norge og Island. Det var bemerkelsesverdig hvor ulikt den islandske og norske responsen var; den islandske utenriksministeren snakka harmdirrende om EUs uvennlige handling, mens Espen Barth Eide mumla noe om EØS-avtalens ukrenkelighet.

Pinlig. Regjeringa tviholder på dogmet om at EØS er nødvendig for at vi skal få solgt varene våre, mens folk ser at EU ikke vil love at de ikke kan finne på å gjenta det samme også overfor annen norsk industri.

Det er som om gutten som blir banka opp i skolegården går til bølla og ber om mer. Hvordan reagerer så det norske folk på unnfallenheten?

«Det er som om gutten som blir banka opp i skolegården går til bølla og ber om mer»

I NRKs måling fra 20. november svarer for det første 49 prosent av folket nei til EU-medlemskap, mot 31 prosent ja. Det er klar framgang for nei-sida. Glem Guri Melbye og Harald Solberg. Men mer oppsiktsvekkende: 46 prosent svarer at de har liten eller svært liten tiltro til EØS, mot 31 prosent som har fortsatt tillit. Dette er et helt nytt bilde som tegner seg. Folk liker visst ikke å bli banka opp av bølla!

Hva burde regjeringa ha gjort – hva bør de gjøre?

Til og med innafor EØS-avtalen kunne de ha svart med mottiltak som primært handler om å støtte den industrien som nå er angrepet av EU. Lave strømpriser ville hjulpet mye, direkte subsidier er en mulighet, avgifter på salg av strøm ut av landet en annen. Støtte til miljøtiltak i disse bedriftene ville være en lavthengende frukt.

Om dette er i strid med EØS-avtalen? Ikke slik EU nå har omdefinert avtalens handlingsrom til også å romme beskyttelsestiltak for egen industri. Kan EU kan vel vi? Eller har vi ei regjering som har som eneste strategi å logre for Brussel og håpe at de ikke banker oss opp enda en gang? Da vil nok EØS-støtten synke ytterligere i det norske folk, og EU-motstanden øke til gamle høyder.

Vis at dere har litt ryggrad, forsvar norske arbeidsplasser og bruk støtten i det norske folk til å gi et svar bølla forstår. Kanskje han slutter å slå?

Lyst å lese mer fra Klassekampen?

Bli abonnent

Du kan enkelt registrere deg med

Debatt

Rikdom

Bør vi beskytte ­rikingene mot seg selv?

Den 26. november leste jeg i Aftenposten om eiendomsinvestor Nick Tollefsen, som er i gang med et gigantisk boligprosjekt på Ris i Oslo. For å få til dette har han kjøpt tre nabotomter. Han river like godt det som står der fra før. Han skal nå få opp en luksusvilla på 800 kvadratmeter, samt en gjestebolig på 260. Tollefsen eier mange andre boliger i Oslo-området, fritidsboliger i Kragerø, hytter i Hallingdal og på Hardangervidda. Og han er ikke alene: Det finnes flere slike investorer, som legger beslag på store områder.

Litteratur

For sale: Baby shoes, never worn

På teppet-redaksjonen har en referanse til en meget kort og velkjent tekst gjengitt i overskriften, som vanligvis tillegges forfatter og nobelprisvinner Ernest Hemingway. Men det er feil når På teppet kaller dette «Hemingways berømte seksordsdikt». Hele poenget er at det er en novelle, ofte omtalt som verdens korteste novelle. Teksten inneholder alle de viktigste innholdselementene en novelle normalt består av: en eller få hovedpersoner, handlingsforløp rundt ett tema, en vending i teksten og/eller en overraskende slutt.

Lov og rett

Vår tur snart?

De store advokatfirmaene bryter daglig arbeidsmiljøloven, med vitende og vilje. Departementene, anført av Justisdepartementet, bryter daglig offentlighetsloven, med vitende og vilje. Kunnskapsminister Kari Nessa Nordtun søker om dispensasjon fra byggeforbudet i strandkanten, vel vitende om at hun i kraft av sin posisjon vil få lokalpolitikerne i Farsunds støtte. Ikke noe av dette får konsekvenser. Er det snart vår tur til å velge lover vi vil bryte – uten konsekvenser?.