Ukraina har ikke én euro å miste. Pengene trengs til forsvaret, og de trengs for å holde skolene, sykehusene og energiforsyningen i gang. Likevel forsvinner enorme beløp i lommene på offentlige tjenestemenn, næringslivsfolk og politikere.
Omfanget av korrupsjon gjør at det har blitt et alvorlig sikkerhetsproblem for Ukraina.
Korrupsjonsavsløringene i Ukraina gjelder nå stadig oftere folk som står president Volodymyr Zelenskyj nær. Og det dreier seg om folk med ansvar for sektorer av avgjørende betydning for Ukrainas overlevelse. Man kan ha dem mistenkt for å tenke: «Til helvete med Ukraina, bare jeg blir rik».
Nylig ble det avslørt et nettverk av folk med tilknytning til Ukrainas atomkraftsektor, det vil si det statlige selskapet Energoatom. Dette selskapet kjøper tjenester for store beløp. De gir blant annet byggeoppdrag for å sikre kraftverkene. Selskaper som skal ha en sjanse til å få et slikt oppdrag, har måtte betale mellom ti og femten prosent i «godtgjørelse», det vil si penger rett i lomma på medlemmene av nettverket. Etterforskerne anslår at de involverte har karet til seg beløp tilsvarende én milliard kroner.
Edderkoppen i nettverket er Timur Minditsj. Minditsj tilhører presidentens nære omgangskrets. Han er medeier i Kvartal 95, fjernsynsselskapet Zelenskyj startet i 2003. I nettverket inngår også Herman Halusjtsjenko. Han ble suspendert fra stillingen som justisminister da avsløringene av nettverket kom 10. november. Da hadde han hatt stillingen i fire måneder etter å ha vært energiminister i fire år. Før det var han en av sjefene i Energoatom.
Tidligere har det blitt avslørt lignende opplegg på høyt nivå i det ukrainske militæret og forsvarsdepartementet. Forsvarstopper har tusket til seg penger som skulle gått til gutta og jentene ved fronten – blant annet til mat og transport.
Forskning viser at tillit til myndighetene i hjemlandet spiller en viktig rolle når ukrainske flyktninger vurderer om de vil vende tilbake etter krigen. De som er mest skeptiske til myndighetene, er minst innstilt på å dra tilbake.
Avsløringene rundtEnergoatom bidrar neppe til å øke tilliten og hjemlengselen. Det er alvorlig. Ukraina er inne i en djup demografisk krise. Også før invasjonen i 2022 var Ukraina et fraflyttingsland, den gang av arbeidsmigranter.
«Avsløringene bidrar neppe til å øke tilliten og hjemlengselen»
Korrupsjonen er et slag i ansiktet på folk flest i Ukraina, både ved fronten og bak fronten. Penger som skulle bli brukt på dem, blir stjålet av korrupte beslutningsfattere. Men det er også et slag i ansiktet på giverlandene, som nå er Norge og andre europeiske land. Den omfattende korrupsjonen har ført til skår i givergleden.
I Norge er solidariteten med Ukraina solid og tåler en støyt. Det er annerledes i mange andre europeiske land. Der har støtten til Ukraina sunket merkbart, særlig hos viktige støttespillere som Tyskland og Polen.
For europeiske statsledere er snusket i Ukraina en hodepine. Disse lederne griper dypt i egen statskasse for å finansiere Ukraina, og vil at pengene blir brukt til det de er tiltenkt. I tillegg er de bekymret for hvordan velgerne deres vil reagere. Høyrepopulistene er nemlig på pletten og spør retorisk: Hvorfor skal du godta dyrtid og kutt i velferdsordningene for å finansiere et land der pengene går i lomma på snuskete eliter? Dette kan ha appell.
I hvert fall på papiret er korrupsjonsbekjempelse høyt prioritert i Ukraina. Men kampen mot korrupsjon inngår på snedig vis i den politiske maktkampen i landet. Det har den i og for seg gjort i alle år siden 1991: Opposisjonen lover å få slutt på korrupsjonen og vinner valget. Så taper de det neste, mye på grunn av sin egen korrupsjon.
Når vi hører om korrupsjon i Ukraina, kan det derfor være lurt å ha i bakhodet at mye av informasjonen inngår i en indre-ukrainsk politisk rivalisering. Av og til kan det også dreie seg om en kamp mellom innenlandsk og utenlandsk kapital, der utlendingene framstilles som reine og landets egne kapitaleiere som korrupte oligarker.
De uavhengigeorganene for etterforskning og påtale av korrupsjon i Ukraina er en slags stat i staten. De ble innført som krav fra EU i 2015 og samarbeider tett med FBI.
Og de mange utenlandskfinansierte «NGO-ene» som driver med antikorrupsjon er tungt til stede i organer som godkjenner dommere. Disse anti-korrupsjonsaktivistene er språkmektige NGO-folk med gode kontakter til utlandet og utenlandske journalister. De er som oftest kritiske til Zelenskyj.
Det pågår en intens, men diskret indre maktkamp i Ukraina nå. Den delen av opposisjonen som tapte valgene i 2019 så det sang, bruker korrupsjonsavsløringene til å undergrave tilliten til presidentadministrasjonen. Dette er folkene rundt den tidligere presidenten og forretningsmannen Petro Porosjenko. De har tilsynelatende glemt at Porosjenko også var korrupt.
Uansett er korrupsjonen i Ukraina et dyptgående problem. Når ikke engang landets overlevelse legger en demper på griskheten, er det alvor. Det munnhellet mange europeiske politikere stadig gjentar – nemlig at «i Ukraina blir korrupsjonen tross alt avslørt» – holder ikke lenger.
