DebattVenezuela

Når prinsipper blir selektive

Maylem Lauvstad (Styremedlem i Den Venezuelanske Foreningen i Norge (DVFN))

Da María Corina Machado vant Nobels fredspris, ble jeg så glad og takknemlig. Jeg tenkte: Endelig! Endelig skulle den venezuelanske krisen få oppmerksomheten den fortjener. For det er en glemt tragedie få i Norge, og ellers i verden, egentlig bryr seg om.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Bli abonnent

Debatt

Israel og palestina

Felles vei, Skurdal?

Klassekampens leder 11. november trenger en kommentar. Mari Skurdal hevder at det er verdt å lytte til Joav Melchiors ord om at man ikke skal plassere alle med en sionistisk identitet i kategorier som barnemordere og moralsk forkastelige. «Flere av dem som kaller seg sionistiske har bakgrunn fra fredsarbeid i Israel og støtter ikke krigsforbrytelser og etnisk rensing», lyder det i lederartikkelen som også spør om det «fins en felles vei framover, til tross for storpolitiske uenigheter». Jeg er enig i at folk i Norge med sionistisk identitet ikke nødvendigvis har til hensikt at Israel eller statens borgere skal begå apartheid, folkemord eller etnisk rensing. Det er ikke nødvendigvis noe i veien med sinnelagsetikken deres. Derfor er «Ingen sionister i våre gater» et slagord vi ikke kan bruke.

Erik Hillestad
Klima

Hvervens tankefeil

Filosof Sigurd Hverven gir i gårsdagens De nære ting-spalte i Klassekampen råd om hvordan en skal forholde seg til såkalte klimaskeptikere. For å avvise menneskeskapte klimaendringer innebærer for ham «en fortrengning av forandringer du nå må være sanseløs for ikke å se, høre eller føle på kroppen. Det er bare å stikke hodet ut». Men det er fullt mulig å stikke hodet ut og erkjenne temperaturøkningen, men likevel være skeptisk til datamodellene som tilskriver økningen menneskelig aktivitet. Hvem vet, kanskje ville også økofilosof Arne Næss nølt med å omfavne de mange modelleringer innen klima og helse som pussig nok alltid ser ut til å rydde veien for teknokratiet.

Kim Borgen
Helsesektoren

Begge deler, Wergeland!

Bemanningsbyråene lager ikke flere helsearbeidere, de skaper bare en annen tilknytning til arbeidsplassen. Det er en dyr og kortsiktig «løsning» på et større, strukturelt problem. I Klassekampen 11. november skriver Ebba Wergeland godt om problemene med lav bemanning i helsetjenestene. Hun viser samtidig til saken der Fagforbundet og Rødt står sammen om å stramme inn i bruken av bemanningsbyråer innen helse og omsorg, og maner til å først gå hardere inn mot underbemanninga. Men det er ikke en motsetning mellom de to. Fagforeningene er tydelige i sine krav for bedre bemanning. De har varsla i årevis.

Seher Aydar