Kirkens Nødhjelp har delt denne artikkelen med deg.

Kirkens Nødhjelp har delt denne artikkelen

Bli abonnent
DebattKlima

Klimafi­nan­siering starter med rettferdige skatteregler

Samtidig som klimatoppmøtet pågår i Belém, foregår det forhandlinger om en skattekonvensjon i Nairobi. De to møtene må sees i sammenheng, for vi kan ikke løse klimakrisen uten penger til å dekke regningen.

Jonas Gahr Støre la i sin tale i Belém vekt på finansiering av regnskogsbevaring. Jo lenger vi utsetter å betale for skogbevaring, omstilling og tilpasning, jo høyere blir sluttsummen. Problemet er at pengene som legges på bordet, ikke matcher behovet.

Det finnes imidlertid en løsning som kan skaffe midlene som trengs. Dagens internasjonale skattesystem er fullt av smutthull. Dette gjør det enkelt for multinasjonale selskaper og ekstremt rike enkeltpersoner å gjemme inntekter og formuer, og dermed slippe unna sin skatteregning.

Forhandlingene om en skattekonvensjon er århundrets største sjanse til å fikse dette dysfunksjonelle systemet. Kirkens Nødhjelp og Tax Justice Norge støtter prosessen, og deltar i forhandlingene i Nairobi som del av en koalisjon av globalt sivilsamfunn.

I sivilsamfunnet er det ingen tvil: verden mangler ikke penger, men ­rettferdige, internasjonale regler som sikrer at alle betaler den skatten de skal. Det trengs en konvensjon som tar for seg problemer som skatteunndragelse, aggressiv skatteplanlegging og mangel på effektivt samarbeid om skatt mellom land.

Ikke minst må konvensjonen koble økte skatteinntekter med forpliktelser til å finansiere klima, likestilling og menneskerettigheter. I disse dager diskuteres Veikartet Baku til Belém på klimatoppmøtet. Det trekker fram behovet for å styrke internasjonalt skattesamarbeid som en del av arbeidet for en bærekraftig framtid.

Innen 2027 skal FNs medlemsland ha ferdigstilt ikke bare skattekonvensjonen, men også to protokoller med konkrete regler som land kan implementere så fort som mulig. Disse skal handle om å løse utfordringene med å skattlegge den digitale, grenseløse økonomien, og sikre mer effektiv forebygging og løsning av konflikter om skatt.

Støre-regjeringen har lagt politisk prestisjei både klimaforhandlingene og prosessen for en skattekonvensjon. Da er det desto viktigere at Norge bidrar til at disse sees i sammenheng. Klimakrisen kan ikke løses uten finansiering. Gjort riktig vil en skattekonvensjon hjelpe Støre og andre statsledere til å betale klimaregningen og sikre et mer rettferdig og effektivt internasjonalt skattesystem. Vi vil se dette, både i Belém og Nairobi.

Lyst å lese mer fra Klassekampen?

Bli abonnent

Du kan enkelt registrere deg med

Debatt

Oljefondet

Etikkrådet stanset ikke våpensalg

Jeg er enig med Cecilie Hellestveit i Klassekampen fredag 14. august i at å sette Etikkrådets arbeid på pause var et stort steg i feil retning. Men hun sier videre at «Det er vanskelig å finne et mer kalibrert og funksjonelt system enn det vi hadde», og at «Hvis man er opptatt av at Oljefondet ikke skal tjene penger på krigsforbrytelser, folkemord eller barneprostitusjon, er det dramatisk å ikke ha en uttrekksmekanisme.» Jeg er enig i at det trengs en uttrekksmekanisme, men ellers er dette en forherligelse som snur virkeligheten på hodet. Norges Bank har i fondets historie ekskludert totalt tre våpenselskaper med henvisning til §4c. Et kinesisk og et indisk selskap som har solgt til Myanmar, og et kinesisk som har solgt til Russland. Ingen selskaper er ekskludert for våpensalg til Israel under det pågående folkemordet i Gaza. §4c, Kriterier for atferdsbasert observasjon og utelukkelse av selskaper i Retningslinjene for observasjon og utelukkelse av selskaper fra SPU, sier at salg av våpen til stater i væpnede konflikter som benytter våpnene på måter som utgjør alvorlige og systematiske brudd på folkerettens regler for stridighetene, kan være grunnlag for utelukkelse. Dette har vært en sovende paragraf. Etikkrådet har altså, med tre unntak, ikke funnet grunnlag for å anvende denne paragrafen.

Teknologi

Upresist, Myrseth

Takk til næringsminister Cecilie Myrseth for at hun går i dialog med kritiske perspektiver på den USA-leda AI-alliansen Pax Silica og Norges tilslutning. Innlegget i Klassekampen 5. august gjentar på en fortreffelig måte de vanlige talepunktene om hvorfor alliansen er til det beste for oss alle, og mye av dette kan sikkert være gyldige argumenter, men dessverre glemmer statsråden å svare på de spørsmålene til Norges regjering som faktisk ble stilt i den kommentarartikkelen hun mener å svare på. Jeg gjentar dem her, og håper at noen i regjeringa kan avklare Norges syn. 1) USA beskriver Pax Silica som en allianse for land som deler «våre verdier», samtidig som USA truer Nato-staters suverenitet og ledes av en autokrat som ikke anerkjenner lovlige valgutfall. Er det utenriksministeres oppfatning at Norge deler «verdier» med regimene i Pax Silica-stater som USA, Kasakhstan, Emiratene og Israel? 2) Hvis USA krever at Norges myndigheter eller andre virksomheter ikke bruker tek-løsninger fra land amerikanske selskaper står i konkurranse med, kommer Norge til å føye seg? Hva spørsmål 2) angår, er det vel kjent at Pax Silica-erklæringen ikke inneholder noe slikt krav og at en slik ordlyd ville være politisk umulig å signere på. Her slår Myrseths innlegg inn åpne dører.

Sykefravær

Ta grep selv, Vestre!

I sin iver etter å redusere det han mener er et urovekkende høyt sykefravær, rettet helseminister Jan Christian Vestre først pekefingeren mot de syke. Det var blitt for lett å velge å sykemelde seg. Så var det legene sin tur: De er for slepphendte med å skrive ut sykemeldinger. Derfor får de nå mindre penger hvis de skriver ut 100 prosent sykemelding fremfor gradert. Mandag haddeturen kommet til venstresiden. Nå er det fraværet av Rødt og SV i debatten som gjør at høyre vinner frem i sykelønnsdebatten, og Vestre ber dem ta grep. At høyresiden gikk på et gigantisk nederlag da NHO prøvde å la være å frede sykelønnsordningen for få år siden, er tydeligvis glemt. Nå er det på tide at Vestre retter pekefingeren mot arbeidsgivere.