Kirkens Nødhjelp har delt denne artikkelen med deg.

Kirkens Nødhjelp har delt denne artikkelen

Bli abonnent
DebattKlima

Klimafi­nan­siering starter med rettferdige skatteregler

Samtidig som klimatoppmøtet pågår i Belém, foregår det forhandlinger om en skattekonvensjon i Nairobi. De to møtene må sees i sammenheng, for vi kan ikke løse klimakrisen uten penger til å dekke regningen.

Jonas Gahr Støre la i sin tale i Belém vekt på finansiering av regnskogsbevaring. Jo lenger vi utsetter å betale for skogbevaring, omstilling og tilpasning, jo høyere blir sluttsummen. Problemet er at pengene som legges på bordet, ikke matcher behovet.

Det finnes imidlertid en løsning som kan skaffe midlene som trengs. Dagens internasjonale skattesystem er fullt av smutthull. Dette gjør det enkelt for multinasjonale selskaper og ekstremt rike enkeltpersoner å gjemme inntekter og formuer, og dermed slippe unna sin skatteregning.

Forhandlingene om en skattekonvensjon er århundrets største sjanse til å fikse dette dysfunksjonelle systemet. Kirkens Nødhjelp og Tax Justice Norge støtter prosessen, og deltar i forhandlingene i Nairobi som del av en koalisjon av globalt sivilsamfunn.

I sivilsamfunnet er det ingen tvil: verden mangler ikke penger, men ­rettferdige, internasjonale regler som sikrer at alle betaler den skatten de skal. Det trengs en konvensjon som tar for seg problemer som skatteunndragelse, aggressiv skatteplanlegging og mangel på effektivt samarbeid om skatt mellom land.

Ikke minst må konvensjonen koble økte skatteinntekter med forpliktelser til å finansiere klima, likestilling og menneskerettigheter. I disse dager diskuteres Veikartet Baku til Belém på klimatoppmøtet. Det trekker fram behovet for å styrke internasjonalt skattesamarbeid som en del av arbeidet for en bærekraftig framtid.

Innen 2027 skal FNs medlemsland ha ferdigstilt ikke bare skattekonvensjonen, men også to protokoller med konkrete regler som land kan implementere så fort som mulig. Disse skal handle om å løse utfordringene med å skattlegge den digitale, grenseløse økonomien, og sikre mer effektiv forebygging og løsning av konflikter om skatt.

Støre-regjeringen har lagt politisk prestisjei både klimaforhandlingene og prosessen for en skattekonvensjon. Da er det desto viktigere at Norge bidrar til at disse sees i sammenheng. Klimakrisen kan ikke løses uten finansiering. Gjort riktig vil en skattekonvensjon hjelpe Støre og andre statsledere til å betale klimaregningen og sikre et mer rettferdig og effektivt internasjonalt skattesystem. Vi vil se dette, både i Belém og Nairobi.

Lyst å lese mer fra Klassekampen?

Bli abonnent

Du kan enkelt registrere deg med

Debatt

Kunstig intelligens

I den blindes rike er den enøyde konge

Forleden skrev spaltist Simon Jenkins i The Guardian at det elevene trenger, er å kunne uttrykke seg. Matematikken har vi kalkulatorer til, skrev han, før han konkluderte: « … drep matematikken. Overlat den til entusiastene.» Det er lett å være enig i at barn og voksne trenger å kunne kommunisere og å forstå. Men hva innebærer egentlig dette? Matematikk er også et språk. Det har sine egne begreper og symboler, og sine egne regler for grammatikk og syntaks. For dem som ga opp matematikken på ungdomsskolen, er dette kanskje kontroversielt.

Rødt

Inn i sin tid?

Da Rødt i Oslo hadde sitt nominasjonsmøte 15. oktober skjedde en liten episode før møtet begynte. Noen ungdommer begynte plutselig å synge «Til ungdommen» av Nordahl Grieg. Etterpå begeistret klapping med spente blikk til alle kanter. Markeringen mot Rødt var ikke til å misforstå. En pasifistisk sang rett før man skulle velge mellom kandidater til Oslo-lista. Det var en elefant i rommet, som heter Rødts støtte til Ukrainas krig mot Russland og for et sterkt norsk forsvar.

Atomvåpen

Vår felles formue skal ikke finansiere dommedag!

Siden 1979 har jeg syklet og kjempet mot atomvåpen over hele verden, og det er med dyp avsky og raseri jeg registrerer forslaget fra Gjedrem-utvalget. At det åpnes for at det norske Oljefondet skal kunne plassere våre penger i selskaper som produserer og vedlikeholder atomvåpen, er et utilgivelig svik mot alt Norge har stått for som fredsnasjon. At finansminister Jens Stoltenberg omtaler dagens etiske forbud som et «paradoks», er moralsk havari på høyt nivå. Å kalle investeringer i verdens mest ødeleggende masseutryddelsesvåpen for «ansvarlig forvaltning» er en hån mot alle som kjemper for menneskehetens overlevelse. Atomvåpen skiller ikke mellom soldater og sivile; de utrydder alt liv og pulveriserer fremtiden vår. Etikk handler om prinsipper, ikke om hva som er beleilig for alliansepolitikken eller våpenindustrien. Norge må umiddelbart stanse dette vanvittige forslaget og gi et krystallklart signal: Vår felles formue skal aldri finansiere ragnarok.