Kirkens Nødhjelp har delt denne artikkelen med deg.

Kirkens Nødhjelp har delt denne artikkelen

Bli abonnent
DebattKlima

Klimafi­nan­siering starter med rettferdige skatteregler

Samtidig som klimatoppmøtet pågår i Belém, foregår det forhandlinger om en skattekonvensjon i Nairobi. De to møtene må sees i sammenheng, for vi kan ikke løse klimakrisen uten penger til å dekke regningen.

Jonas Gahr Støre la i sin tale i Belém vekt på finansiering av regnskogsbevaring. Jo lenger vi utsetter å betale for skogbevaring, omstilling og tilpasning, jo høyere blir sluttsummen. Problemet er at pengene som legges på bordet, ikke matcher behovet.

Det finnes imidlertid en løsning som kan skaffe midlene som trengs. Dagens internasjonale skattesystem er fullt av smutthull. Dette gjør det enkelt for multinasjonale selskaper og ekstremt rike enkeltpersoner å gjemme inntekter og formuer, og dermed slippe unna sin skatteregning.

Forhandlingene om en skattekonvensjon er århundrets største sjanse til å fikse dette dysfunksjonelle systemet. Kirkens Nødhjelp og Tax Justice Norge støtter prosessen, og deltar i forhandlingene i Nairobi som del av en koalisjon av globalt sivilsamfunn.

I sivilsamfunnet er det ingen tvil: verden mangler ikke penger, men ­rettferdige, internasjonale regler som sikrer at alle betaler den skatten de skal. Det trengs en konvensjon som tar for seg problemer som skatteunndragelse, aggressiv skatteplanlegging og mangel på effektivt samarbeid om skatt mellom land.

Ikke minst må konvensjonen koble økte skatteinntekter med forpliktelser til å finansiere klima, likestilling og menneskerettigheter. I disse dager diskuteres Veikartet Baku til Belém på klimatoppmøtet. Det trekker fram behovet for å styrke internasjonalt skattesamarbeid som en del av arbeidet for en bærekraftig framtid.

Innen 2027 skal FNs medlemsland ha ferdigstilt ikke bare skattekonvensjonen, men også to protokoller med konkrete regler som land kan implementere så fort som mulig. Disse skal handle om å løse utfordringene med å skattlegge den digitale, grenseløse økonomien, og sikre mer effektiv forebygging og løsning av konflikter om skatt.

Støre-regjeringen har lagt politisk prestisjei både klimaforhandlingene og prosessen for en skattekonvensjon. Da er det desto viktigere at Norge bidrar til at disse sees i sammenheng. Klimakrisen kan ikke løses uten finansiering. Gjort riktig vil en skattekonvensjon hjelpe Støre og andre statsledere til å betale klimaregningen og sikre et mer rettferdig og effektivt internasjonalt skattesystem. Vi vil se dette, både i Belém og Nairobi.

Lyst å lese mer fra Klassekampen?

Bli abonnent

Du kan enkelt registrere deg med

Debatt

Terrorangrep

Hvordan gjenkjenne antise­mit­tisme – og hvordan ta problemet på alvor

Kjønn

Om å puste med magen

Karoline Skarstein skriver i Klassekampen at transpersoner har like mye rett til å bli ivaretatt og respektert i møte med offentlige tjenester som alle andre. Som lærer er jeg hjertens enig. Min profesjon er spesialtrenet til å «se» alle elever med de egenskaper, utfordringer og behov den enkelte måtte ha – hele tiden. Det gjelder også de målgruppene med kjønnsutfordringer som Bufdir bekymrer seg for og vil følge opp med en egen veileder. Direktoratets anbefalinger er egentlig overflødige og ganske nedlatende. Sikkert godt ment, men de kan lett leses som en undervurdering av en hel yrkesgruppe. Det kan også ligge i forslaget en oppfatning av at barn med kjønnsinkongruens trenger å bli sett og tilgodesett mer enn andre elever.

Skole

Metode­frihet handler om valg, ikke skjerm

I Klassekampen 12. desember tegner Bendik Wold et levende bilde av lærerens metodefrihet slik den kan se ut når profesjonelt skjønn faktisk får rom. Nettopp derfor er det problematisk når han i samme innlegg hevder at Utdanningsforbundet forsvarer «å dytte enda mer skjerm på seks- og sjuåringer», og knytter dette direkte til begrepet metodefrihet. Dette er så grovt at det nærmer seg det usaklige. Når Wold spør om metodefrihet i dag i praksis handler om mer skjerm for de yngste, er svaret nei. Utdanningsforbundet mener tvert imot at det er klokt å være varsomme med digitale verktøy i begynneropplæringen. Det avgjørende er likevel ikke om slike verktøy brukes, men hvorfor, hvordan og i hvilke situasjoner.