Kirkens Nødhjelp har delt denne artikkelen med deg.

Kirkens Nødhjelp har delt denne artikkelen

Bli abonnent
DebattKlima

Klimafi­nan­siering starter med rettferdige skatteregler

Samtidig som klimatoppmøtet pågår i Belém, foregår det forhandlinger om en skattekonvensjon i Nairobi. De to møtene må sees i sammenheng, for vi kan ikke løse klimakrisen uten penger til å dekke regningen.

Jonas Gahr Støre la i sin tale i Belém vekt på finansiering av regnskogsbevaring. Jo lenger vi utsetter å betale for skogbevaring, omstilling og tilpasning, jo høyere blir sluttsummen. Problemet er at pengene som legges på bordet, ikke matcher behovet.

Det finnes imidlertid en løsning som kan skaffe midlene som trengs. Dagens internasjonale skattesystem er fullt av smutthull. Dette gjør det enkelt for multinasjonale selskaper og ekstremt rike enkeltpersoner å gjemme inntekter og formuer, og dermed slippe unna sin skatteregning.

Forhandlingene om en skattekonvensjon er århundrets største sjanse til å fikse dette dysfunksjonelle systemet. Kirkens Nødhjelp og Tax Justice Norge støtter prosessen, og deltar i forhandlingene i Nairobi som del av en koalisjon av globalt sivilsamfunn.

I sivilsamfunnet er det ingen tvil: verden mangler ikke penger, men ­rettferdige, internasjonale regler som sikrer at alle betaler den skatten de skal. Det trengs en konvensjon som tar for seg problemer som skatteunndragelse, aggressiv skatteplanlegging og mangel på effektivt samarbeid om skatt mellom land.

Ikke minst må konvensjonen koble økte skatteinntekter med forpliktelser til å finansiere klima, likestilling og menneskerettigheter. I disse dager diskuteres Veikartet Baku til Belém på klimatoppmøtet. Det trekker fram behovet for å styrke internasjonalt skattesamarbeid som en del av arbeidet for en bærekraftig framtid.

Innen 2027 skal FNs medlemsland ha ferdigstilt ikke bare skattekonvensjonen, men også to protokoller med konkrete regler som land kan implementere så fort som mulig. Disse skal handle om å løse utfordringene med å skattlegge den digitale, grenseløse økonomien, og sikre mer effektiv forebygging og løsning av konflikter om skatt.

Støre-regjeringen har lagt politisk prestisjei både klimaforhandlingene og prosessen for en skattekonvensjon. Da er det desto viktigere at Norge bidrar til at disse sees i sammenheng. Klimakrisen kan ikke løses uten finansiering. Gjort riktig vil en skattekonvensjon hjelpe Støre og andre statsledere til å betale klimaregningen og sikre et mer rettferdig og effektivt internasjonalt skattesystem. Vi vil se dette, både i Belém og Nairobi.

Lyst å lese mer fra Klassekampen?

Bli abonnent

Du kan enkelt registrere deg med

Debatt

Misjonærbarna

Staten unnlot å føre tilsyn. Barna betalte prisen

I flere tiår ble barn sendt til internater i utlandet gjennom ordninger norske misjonsorganisasjoner drev, med økonomisk støtte fra staten. Mange av disse barna ble utsatt for alvorlig omsorgssvikt, mobbing og overgrep. I dag lever hundrevis av tidligere misjonærbarn med senskader fra en oppvekst preget av frykt og manglende beskyttelse, nylig beskrevet i rapporten «Hvordan går det med misjonærbarna i dag?» Det er en historisk urett. At staten fortsatt ikke tar ansvar for sin rolle, gjør det også til et pågående svik. Anslag viser at mellom 8000 og 10.000 misjonærbarn kan ha vært berørt av internatsystemet som norske misjonsorganisasjoner – og norsk stat – la til rette for. Staten finansierte skolegang, bidro til driften av internatene og lot ordningen bestå over flere tiår. Når staten betaler for et system som griper direkte inn i barns liv, har staten også plikt til å føre tilsyn.

Integrering

Hvem er det som skal ta ansvaret når inte­gre­ringen flyttes inn i sameiet?

Når kommunen bosetter flyktninger, følger det et ansvar. Ikke bare for å skaffe et tak over hodet, men for å sikre at mennesker faktisk kan fungere i samfunnet de plasseres i. I dag skyves dette ansvaret altfor ofte videre – til barna, naboene og frivillige styremedlemmer i sameier. Når en alenemor med tre aktive barn plasseres i et sameie med strenge vedtekter og klare regler for ro og orden, uten tilstrekkelig språklig og sosial oppfølging, er konflikten nærmest innebygd i systemet. Ikke fordi moren ikke vil ta hensyn, men fordi hun ikke får forutsetningene til å lykkes. Sameier er regulert av vedtekter. De forutsetter forståelse, kommunikasjon og evne til å følge felles regler. Et sentralt spørsmål er hvor innvandrere egentlig lærer disse reglene, de uuttalte normene som styrer hverdagslivet.

Historie

Irsk misjon i Norge i viking­tiden

I Klassekampen 12. januar har Gunnhild Røthe en artikkel med tittelen «Hvem var den hellige Brettiva?» Bakgrunnen var at det på primstaven finnes et merke 11. januar for Brettesmesse. Røthe forsøker å rulle opp hvem denne Brette var. Hun støtter en forklaring om at dette navnet Brettiva er identisk med den irske Brigid fra Kildare, en av Irlands tre skytshelgener. Brigid var kjent i middelalderen i de nordiske landene.