Kirkens Nødhjelp har delt denne artikkelen med deg.

Kirkens Nødhjelp har delt denne artikkelen

Bli abonnent
DebattKlima

Klimafi­nan­siering starter med rettferdige skatteregler

Samtidig som klimatoppmøtet pågår i Belém, foregår det forhandlinger om en skattekonvensjon i Nairobi. De to møtene må sees i sammenheng, for vi kan ikke løse klimakrisen uten penger til å dekke regningen.

Jonas Gahr Støre la i sin tale i Belém vekt på finansiering av regnskogsbevaring. Jo lenger vi utsetter å betale for skogbevaring, omstilling og tilpasning, jo høyere blir sluttsummen. Problemet er at pengene som legges på bordet, ikke matcher behovet.

Det finnes imidlertid en løsning som kan skaffe midlene som trengs. Dagens internasjonale skattesystem er fullt av smutthull. Dette gjør det enkelt for multinasjonale selskaper og ekstremt rike enkeltpersoner å gjemme inntekter og formuer, og dermed slippe unna sin skatteregning.

Forhandlingene om en skattekonvensjon er århundrets største sjanse til å fikse dette dysfunksjonelle systemet. Kirkens Nødhjelp og Tax Justice Norge støtter prosessen, og deltar i forhandlingene i Nairobi som del av en koalisjon av globalt sivilsamfunn.

I sivilsamfunnet er det ingen tvil: verden mangler ikke penger, men ­rettferdige, internasjonale regler som sikrer at alle betaler den skatten de skal. Det trengs en konvensjon som tar for seg problemer som skatteunndragelse, aggressiv skatteplanlegging og mangel på effektivt samarbeid om skatt mellom land.

Ikke minst må konvensjonen koble økte skatteinntekter med forpliktelser til å finansiere klima, likestilling og menneskerettigheter. I disse dager diskuteres Veikartet Baku til Belém på klimatoppmøtet. Det trekker fram behovet for å styrke internasjonalt skattesamarbeid som en del av arbeidet for en bærekraftig framtid.

Innen 2027 skal FNs medlemsland ha ferdigstilt ikke bare skattekonvensjonen, men også to protokoller med konkrete regler som land kan implementere så fort som mulig. Disse skal handle om å løse utfordringene med å skattlegge den digitale, grenseløse økonomien, og sikre mer effektiv forebygging og løsning av konflikter om skatt.

Støre-regjeringen har lagt politisk prestisjei både klimaforhandlingene og prosessen for en skattekonvensjon. Da er det desto viktigere at Norge bidrar til at disse sees i sammenheng. Klimakrisen kan ikke løses uten finansiering. Gjort riktig vil en skattekonvensjon hjelpe Støre og andre statsledere til å betale klimaregningen og sikre et mer rettferdig og effektivt internasjonalt skattesystem. Vi vil se dette, både i Belém og Nairobi.

Lyst å lese mer fra Klassekampen?

Bli abonnent

Du kan enkelt registrere deg med

Debatt

Arbeid

Svar til Ebba Wergeland

Sykefraværet i Norge må ned. Da må alle gjøre mer, og vi må jobbe med den helsa vi har. Regjeringen sendte derfor før jul ut forslag om tydeligere krav til både sykemeldte og arbeidsgivere. Forslagene er en oppfølging av IA-avtalen, som ble undertegnet av partene i arbeidslivet i februar, og en del av regjeringens plan for en friskere befolkning. 31. desember beskriver Ebba Wergeland i Klassekampen forslagene som et tap av rettigheter for arbeidstakere og en trussel mot sykelønna. Det er direkte feil.

Forsvarsindustri

Vet poli­ti­kerne hva som står på spill?

Stortinget skal om kort tid gi sin tilslutning til at Regjeringen kan bruke 19 nye milliarder på å styrke norsk forsvarsevne gjennom kjøp av system for langtrekkende presisjonsild. For oss i fagbevegelsen har det alltid vært viktig å stå sammen og slutte opp om norsk industri og norske arbeidsplasser samt nasjonal sikkerhet når det trengs – og nå trengs det. I spørsmålet om anskaffelse av langtrekkende presisjonsild, som nå ligger til behandling i Stortinget, har Forsvarsmateriell kastet ut det europeiske alternativet fra KNDS, til fordel for et sørkoreansk alternativ. KNDS har invitert til samarbeid med norsk industri (Aker Solutions og Kongsberg Defence & Aerospace med dets nettverk av underleverandører) for produksjon, vedlikehold og videreutvikling av systemet og dets kapasiteter i et europeisk perspektiv. Istedenfor for å ivareta norske interesser, ved å bygge opp vår egen forsvarsindustri og understøtte Kongsbergs enestående teknologi på navigasjonssystemer og missiler, så velger man det man tror er et billigere system, levert raskere. Noe man ikke vet med sikkerhet, i og med at det europeiske systemet er kastet ut av konkurransen før den er begynt. Dette er dårlig industripolitikk, dårlig sikkerhetspolitikk og en svært dårlig fagligpolitisk beslutning for norsk industri. Å bli en del av den europeiske løsningen vil for norsk forsvarsindustri være av historisk sikkerhetspolitisk betydning. Lærdommen fra Ukraina, årevis med global verdikjedeproblematikk etter koronapandemien, samt stormaktenes inndeling av verden i «interessesfærer», viser at strategisk viktige anskaffelser må kontrolleres fra vårt eget kontinent. Avhengigheter på leverandørsiden må gjensidig knyttes til våre allierte i nærområdet.

Iran

Iranernes fri­hets­kamp må stå på egne ben

2026 startet mørkt. USA gikk til angrep på Venezuela. Samtidig kommer Trump med absurde og farlige uttalelser om Grønland, og gjentatte trusler mot blant annet Colombia, Cuba og Mexico. Midt i mørket finnes det likevel et lyspunkt. I Iran har folk igjen tatt til gatene mot et pill råttent regime. Det startet med økonomiske krav fra butikkdrivere og arbeidere, men har raskt utviklet seg til åpne protester mot hele det politiske systemet. Inflasjonen har ødelagt folks økonomi, valutaen har kollapset, sparepenger er blitt verdiløse, og vanlige familier sliter med å dekke helt grunnleggende behov som medisiner og mat.