J-Zino lar seg inspirere av dansk krimklassiker.
Pusher maraton
Oslo Records
Aldri lært å vise følelser / Jeg gråter inni meg. Allerede i den soulete førstelåta «Dior» bretter J-Zino ut om en tøff oppvekst. Men dette er ikke et album der det dveles ved sånne ting. Vi må raskt videre.
Allerede abonnent? Logg inn
Hvorfor Trumps nye, hemmelige våpen – The Discombobulator – heter omtrent det samme som dette albumet til britisk folkrocks fremste politiske avantgarde-raringer, er veldig forvirrende. Men så betyr vel discombobulated rett og slett «forvirra», perfekt for denne post-truth world som Hen Ogledd synger om. Dawn Bothwell, Rhodri Davies, Richard Dawson og Sally Pilkington høres ikke ut som noen andre. De lar låtene spenne fra ett minutt til tjue, romme finsk og walisisk, flerstemt sang og endimensjonal rapping. De er umulige å få grep om, noe som er litt av poenget. Samtidig er «Scales Will Fall» dritfin på ordentlig.
Raül Refree har et makeløst godt grep om tradisjonsmusikk.
Skinnet bedrar, og det gjør menn og, ifølge Megan Moroney.