RetroLivealbum

Hardbarka bop

Liveopptak fra Horace Silver anno 1965 ser dagens lys for første gang.

SILVER GOD SOM GULL: En mer umiddelbart fengene jazzpianist skal man faktisk lete lenge etter. Foto: Blue NoteSILVER GOD SOM GULL: En mer umiddelbart fengene jazzpianist skal man faktisk lete lenge etter. Foto: Blue Note

Horace Silver

Silver in Seattle: Live at the Penthouse

Blue Note/Universal

I 1965 hadde pianisten og komponisten Horace Silver vært en høyt aktet musiker i over et tiår. Silver var anerkjent som en pioner for hardbop-stilen, blant annet som medlem av Art Blakeys Jazz Messengers, men også en etablert leder av egne ensembler. Hans største suksess kom likevel kanskje i nettopp 1965, med utgivelsen «Song for My Father». En hardbop- og latin-jazz-krysning inspirert av en reise til Brasil og folkemusikk fra Kapp Verde, blant annet. Tittellåta, i dag Silvers mest kjente komposisjon (via for eksempel Steely Dan), var som navnet tilsier dedisert til hans far.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Musikkmagasinet

Album

Dundrer løs

Jo da, punkbølgen kom til Norge likevel.

Kommentar

Utypisk svensk

For første gang på gudene vet hvor lenge toppes de norske hitlistene av en sang som mer enn noe annet er vakker. Uld – eller ULD, som Une, Lucia og Dagny sikkert foretrekker at vi skriver bandnavnet – har med «Håper at du ser meg nå» plassert seg selv i det krysset (ved Ullevålsveien?) der sår lengsel møter ensomhet, kjærlighetssorg og hekt. Over Lucia Andreadatter Utnems piano og Dagny Braanen Lindgrens trekkspill lytter vokalist Une Lorentze Onarheim etter kjente skritt, og lar skjorta henge på stolen som du bare er ute litt. «Håper at du ser meg nå» hører hjemme i en eller annen sangbok, og er en sånn låt som foreldre på sikt kan ende opp med å synge for barna sine. Hvilket bringer oss over til Sverige. De svenske hitlistene er nemlig ganske annerledes enn de norske. I Spotifys hjemland pusher de nå grensene for hvor mye rart som skal få lov til å dominere Sverigetopplistan før den må legges død og begravet. Som vi har nevnt her i Musikkmagasinet tidligere, er den største utfordringen for en dynamisk svensk hitliste sovesangene til Humlan Djojj, en gullig humle skapt av Staffan Götestam, der sangene er sunget av dattera Josefine. Åpenbart har svenske foreldre sluttet å synge nattasanger til barna sine, og trykker play på Spotify istedenfor.

Album

Midt i krigens sorg

Stavanger symfoniorkester gir klang til krigsåret 1943.