Jeg er en ung person. En kollega påpekte dette i et møte nylig. Hele fire ganger (tre om man er raus). Jeg er ikke sint eller indignert, men det fikk meg til å undre. Hva vil det si at jeg er ung?
Allerede abonnent? Logg inn
Det har vært valg i Bosnia-Hercegovina, og jeg var der. Ikke at det var så stort ståhei i Sarajevo. Hadde jeg ikke vist at det var valg, kunne jeg kommet i fare for å tro at handlegatene alltid var utstyrt med store plakater av morske politikere. Fredagen i forveien hadde Edin Džeko spilt sin siste landslagskamp. Da tok folket til gatene. Men valget forløp uten videre oppmerksomhet, som en helt vanlig kaffeslabberasete søndag: Kun 42 prosent av befolkningen stemte.
UlvemorEn kriminell handling er begått. Liket er varmt, kniven står i ryggen på offeret, det er ingen tvil om ugjerningen. De som inntil nylig var uskyldige gjester i et middagsselskap på den britiske herregården, veksler forskrekkede blikk. Var det en av oss som gjorde det? Derfra rulles fortiden opp på jakt etter den skyldige, og lyssky motiver avdekkes. Vi lever oss inn i etterforskeren, vi blir en utenforstående detektiv som gransker menneskenaturen. De mistenkte kalles inn på teppet i biblioteket og stilles snedige spørsmål. Vi kjenner sjelden på hvordan dette må være for den uskyldig anklagede.
HærverkJeg har latt meg provosere av sure kommentargubber igjen. Ikke av misogyniens og rasismens små talsmenn og talskvinner som raser og hater med trist grammatikk. Jeg ser for meg en ensom, forfallende skikkelse bak sånne kommentarer. På en vond stol i et uelsket hjem med grå vegger, sur kaffe og ingen steder å dra. De scroller, og en gang viste algoritmene dem kanskje drømmer og lengsler. Uoppnåelig lykkelige, vakre vesener av det motsatte kjønn som aldri ville svare hvis de sendte en engstelig melding. Eller familielykke, fine klær de ikke kler, andre steder de ikke våger dra til, eller til og med en kul bil de aldri kan få med mindre tippekupongen eller flaksloddet viser nåde en vakker dag.
Hærverk