DebattPalestina

Retur

Karoline Hasle Einang (Skribent)

I varmt, oransje støv og med lukt av vannpipe sit vi på eit tak i Libanon i 2018. Det er dagens slutt, og sola snigler seg ned og dyppar seg i det som ikkje kan vere anna enn verdas ende. Mot sør kan vi sjå Palestina. Vi veit ikkje kva vi ser etter, men jo visst kan vi sjå Palestina der borte i det fjerne. Alle borna vi møter er frå Ramallah, Jenin, Nablus. Ingen er frå Beirut, men alle er fødde i Libanon og har flyktningpapir og ingen pass. “Mitt Palestina”, sukkar Fatima på taket og tek eit djupt drag av vannpipa og vannmelon siv ut i dampen. Ho ser mot landet ho aldri har fått møte, sand ho aldri har fått trakka i, mot det same Middelhavet ho har pusta og levd ved kvar dag i sitt tjuge år lange liv i evig limbo. Rett til retur. Ho har flykta til Tyskland no, for det regner bomber på alt som er palestinsk og paradokset er at overleving kanskje også er tap av identitet, nasjonalitet, av felles framtid, men aldri aldri aldri historia og minna om Palestina.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Bli abonnent

Debatt

Fifa

Er det egentlig så vanskelig å bli kvitt Infantino?

Det ser nå ut til at Gianni Infantino ikke har til hensikt å trekke seg, men gå for gjenvalg til våren. Forutsatt at UEFA står på sitt om å boikotte VM, må de nødvendigvis gå et skritt videre. Man må tenke på spillerne, og det betyr at UEFA må danne et nytt forbund. TV-selskapene kommer neppe til å overby hverandre for å sikre rettighetene til å vise kamper à la Seychellene mot Madagaskar. Sammen med annonsører, sponsorer og publikum vil interessen bli rettet mot det nye forbundet. De øvrige landene i Fifa vil nok komme etter, og Infantino blir raskt sittende alene i en tom bygning i Zürich.

Jon Aabye
Kulturpolitikk

Spikeren i kista

Rett før sommerferien kom resultatene fra Kulturrådets flerårige støtteordninger. For mange scenekunstkompanier i det frie feltet var dette avgjørelser som får direkte betydning for de neste årenes virksomhet. Nå begynner konsekvensene av vedtakene å bli synlige. Verdensteatret, et av Norges mest langvarige og internasjonalt anerkjente scenekunstkompanier, har varslet at kompaniet avvikles innen utgangen av 2026. Avslaget fra Kulturrådet i juni beskrives av kompaniet selv som «spikeren i kisten». Tallene fra årets tildelinger gir grunn til ettertanke. I ordningen Scenekunst – kunstnerskap fikk 7 av 58 søkere tilskudd.

Hege Knarvik Sande
Atomvåpen

Etter­lys­ning: Svar fra Nei til atomvåpen

Kjell Olav Mangsets innlegg i Klassekampen 28. juli, «Åpent brev til Nei til atomvåpen», forblir ubesvart. Mangset hevder at Nei til atomvåpen blander sammen utarmet uran brukt til atomvåpen og sivilt bruk i kjernekraft, og at utarmet uran dermed blir en slags atomvåpenrelatert trussel, noe han er uenig i. En opplagt konsekvens er, mener jeg, farliggjøringen av kjernekraft. Mangsets innlegg virker både saklig og faktabasert. Han kritiserer og utfordrer et av landets mest synlige fredsorganisasjoner. Innlegget burde derfor ikke møtes med taushet.

Erling Framgard